Fra Facebook.Den 24. maj 2015.
Ved Sverre Meyer.
Denne artikkelen ble skrevet i 2003 av Ragnar Hasting. I dag er det kommet enda klarere fram, hvor langt vi egentlig er kommet til undergangen. Dette brer også om seg blant de "såkalte Kristne", som ikke tar til seg næring fra livets Ord, og/eller forsømmes av de, som etter Guds forordning skal gi de "mat" (prester, pastorer og andre foresatte) - nemlig Guds Ord, slik det står skrevet.
LOVLØSHETENS HEMMELIGHET
Det er Paulus, som bruker dette uttrykket i 2. Tess 2:7. Han betegner lovløsheten som en hemmelighet på hans egen tid, en hemmelighet, som tydeligvis skulle åpenbares i forbindelse med Endetiden og Jesu gjenkomst.
Men han sier samtidig, at lovløsheten allerede er virksom i samfunnet. I Mat 24:12, der Jesus snakker om Endetiden, sier Han, at lovløsheten vil ta overhånd, og at kjærligheten (til Guds Ord) vil bli kald hos mange, men at de, som holder ut til Enden, til Jesu gjenkomst, skal bli frelst.
I dagens samfunn er kanskje det mest fremtredende trekk nettopp lovløshet. Det ser ut til, at det store flertall ikke respekterer samfunnets lover lenger. Det lyves, stjeles, svindles, ranes og drepes i en grad, vi aldri har sett maken til, både hos de enkelte mennesker, hos firmaer og i det offentlige, når man bare får en anledning.
Se bare på de Norske skoleungdommers og "fredsaktivisters" voldelige demonstrasjoner i Oslo, og hvordan plyndringene eksploderte i Iraks byer, da politiet forsvant. Reporterne brukte nettopp ordet lovløshet.
Lovløshet i Paulus munn er mer enn, hva vi legger i dette begrepet, mer enn brudd på landets lover. Lovløshet i Bibelsk betydning er mangel på Guds Lov, eller Torah, undervisning, rettledning. Paulus var en lærd Fariseer og talte ut fra GT's terminologi. Han visste, at de fem Mosebøkene, Loven, var selve ryggraden i det Jødiske samfunn, med sine forordninger om forholdet til Gud og til hverandre.
Det var disse bud og regler som også dannet grunnlaget for menighetenes moralske standard i hele den Kristne verden, ut fra det Jesus åpenbarte og Apostlenes undervisning. Det er også disse moralske lover, som ligger til grunn for alle demokratiske staters lovverk, for menneskerettighetene og for allmenn rettsoppfatning. Det er derfor et tydelig Endetidstegn, når vi nå ser, at den allmenne rettsoppfatningen oppløses i samfunnet.
Johannes skriver i sitt Første brev (2:18) om den siste tid og om Antikrist, som skal komme. Han beskriver begrepet Antikrist som et åndelig fenomen, en løgnånd, som fornekter, at Jesus er Messias, og som fornekter Faderen og Sønnen.
"Mange antikrister har alt stått frem", sier Johannes. Begrepet Antikrist henger nøye sammen med lovløsheten, likesom Sannhet og Rett henger sammen med Loven og Kristus. Hemmeligheten om lovløsheten og Antikrist vil derfor åpenbares like før Jesu gjenkomst som Messias.
Det er dette, som Paulus underviser om i 2 Tess 2. Skal vi forstå Paulus profetiske budskap i disse versene, må vi ha disse begrepene for øye og finne forklaringen på våre spørsmål ut fra teksten selv, i stedet for å "lese mellom linjene" noe, som ikke kan stadfestes i Ordet.
Det kritiske spørsmålet knytter seg til vers 7: "Hva er det som holder igjen for at den lovløse skal bli åpenbart?" Det tradisjonelle svaret er, at det er Menigheten, som holder den lovløse igjen, fordi Den Hellige Ånd bor i Menigheten, og at den derfor må rykkes bort, før Antikrist kan åpenbare seg. Men hvor finner vi belegg for det i teksten?
I 2 Tess 2:7 står det ikke, at det, som holder igjen, skal opprykkes. Det står, at "det (Gresk: ó eller hŏ, som kan bety den, det, han, hvem, hva, etc.), som er holdende igjen, ennå inntil av midte kommer".
Det er med andre ord noe, som står midt i veien og hindrer den lovløse. Dette hinder må settes til side, neglisjeres, blant nasjonene, slik at det ikke lenger hindrer den lovløse i å åpenbare seg.
Hva er det, som hindrer lovløshet? Loven. Og når vi, som nevnt, ser på dette ut fra Hebraiske begreper, slik Paulus gjør, er det Guds Torah, Guds veiledning, som inntil nå har holdt vår sivilisasjon oppe. Det er Guds bud og Jesu undervisning, som er lagt til grunn for vår sivilisasjon.
(NB! Personlig er jeg (Sverre Meyer) ikke enig i Hasting's tolkning i avsnittet ovenfor på, hva som holder igjen. Slik jeg forstår han her, så påberoper han seg, at det er loven, som holder igjen, og at den derfor blir satt til side. Dette er bare delvis rett. Når man leser Paulus sine brev, kan dette ikke medføre riktighet. Paulus forkynner Gud Fader, Sønnen Jesus Kristus og Den Hellig Ånd. Ut fra innholdet er det Den Hellige Ånd, det her dreier seg om. Lovens tilsidesettelse er med, men da som en konsekvens av, at menneskene har forkastet og lytter ikke til Den Hellige Ånd's stemme. De gjør Han sorg, og dermed forlater Den Hellige Ånd det menneske, som gjør dette).
I de senere år, spesielt etter at Israel igjen ble en nasjon i 1948, har vi vært vitner til oppblomstringen av den mest Antikristne sivilisasjon, Verden har sett, nemlig Islam. Samtidig har den gudløse humanismen i Vesten fått vind i seilene, først og fremst i Europa, i EU, med Frankrike i spissen. Skandinavia og andre land har fulgt etter, og Amerika, Australia og Israel er sterkt influert.
Også i vårt land har vi sett, at Guds bud og forordninger i Torahen gradvis, nesten umerkelig, er blitt satt til side. Den humanistiske materialismen har inntatt den Vestlige Verden. Det er nok å nevne nye lover om likestilling, abort, samboerskap og homofili og fjerning av kristendom som fag i skolen.
Dette har på kort tid ført til den lovløshet, rotløshet, oppløsning av familier, vold og terror, som vi er vitner til i dag. Og er det noen, som drister seg til å nevne ordet "moral" i den offentlige debatt, lyder straks brølet fra den politiske venstresiden og fra de toneangivende medier.
Den lovløse holder på å åpenbare seg for våre øyne. "Han kommer etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem, som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kan bli frelst", slår Paulus fast.
Sannheten finner vi i Jesus og i Guds ord, men når Gud forkastes og Sannheten blir satt til side i nasjonene, vil menneskene tro løgnen og bøye seg for Antikrist. Svaret på vårt spørsmål synes derfor å finnes i teksten selv, som alltid: Når forfallet er kommet så langt i den Kristne sivilisasjon, at Guds lov er satt til side av menneskene selv, kan den Lovløse tre offentlig frem, med akklamasjon! Det er dette, som er "hemmeligheten", som tiden og Skriften åpenbarer.
