Som det var i Noahs dager...

Fra IDAG.no
Den 27.maj 2010.
(Debatt)

Jesus underviste sine disipler om endetiden og sa i den forbindelse: ”Som det var i Noahs dager skal Menneskesønnens komme være. For liksom de i de dager før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken.” (Matt. 24:37-38)

Hva var det som var så spesielt med Noahs dager? Hvordan var situasjonen på jorden? Bibelen underviser at ondskapen var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang. Herren angret at han hadde skapt mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. (1. Mos. 6:5-6).

Vi leser også i 1. Mos. 6:4 at kjempene var på jorden i den tiden. Gud sønner, (her de falne engler) gikk in til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn (nephilim) i gammel tid, de navngjetne. Vi kan tenke oss at satans strategi allerede på den tiden var å besmitte kvinnene på jorden slik at ikke Jesus kunne bli født i sin tid.

Hovedsaken som Jesus vil fortelle oss var ikke at – de åt og drakk og tok til ekte og ble gitt til ekte-, det er noe enhver generasjon må gjøre for å føre generasjonene videre. Jesus pekte her på en alvorlig sak som det lite undervises om fra i denne teksten.

Den parallelle situasjon som Jesus nevner mellom Noahs tid og vår tid – rett før Jesus kommer, er at tegnene på at domskatastrofene (vannflommen) som nærmet seg, var til stede, men menneskene brydde seg ikke om det. De var opptatt med de dagligdagse gjøremål. På samme måte er det i dag, tegnene på Jesu komme er til stede men menneskene bryr seg ikke om det.

Noahs tid:
Noah holdt på å bygge arken før vannflommen kom. I 120 år var tegnene iblant dem – de lot seg ikke advare – de åt og drakk og tok til ekte og gav til ekte – som før. De var så vant til tegnene at de hadde mistet reaksjonsevnen til alvoret i situasjonen – helt til den dag Noah gikk inn i arken. Tenk at Gud ventet langmodig i 120 år mens Noah bygget arken (1. Peter 3:19). Menneskene hadde lang tid til å omvende seg, men de ville ikke.

Menneskesønnens komme:
Vi ser i dag tegnene som Jesus gav oss for tiden før hans gjenkomst
- Folk skal reise seg mot folk, rike mot rike
- Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der (Matt. 24:7-8). Vitenskapen forteller oss at jordskjelaktiviteten er større nå enn den har vært på 100 år.
- Folkene engstes i fortvilelse når hav og brenning bruser (tsunamier)
- Falske profeter skal stå fram (Matt. 7:15-20, 24:11)

Hva skjer med oss i dag? Lar vi oss vekke opp av tegnene som er så massive blant oss i dag? Vi sover videre!

Vi ser at tegnene er tilstede på at Jesu komme er nær – men vi reager knapt – vi er blitt så vant til tegnene at vi har mistet vår åndelige dømmekraft. For mange vil dessverre dagen komme overraskende, som det skjedde på Noahs tid.

Slik Gud ventet 120 år på Noah mens arken ble bygget – slik venter Jesus på at hans brud skal gjøre seg rede til hans komme – det er nådetiden vi forbruker.

Den åndelige situasjonen i dagens menighet:
Det er en meget alvorlig profetisk og åndelig situasjon vi befinner oss i dag. En sløvet og likegyldighet preger mange som kaller seg kristne. Dette kan overføres til mange av dagens menigheter.

Vi opplever at det i mange menigheter ikke er plass for Den Hellige Ånds virke/bevegelse i blant oss. Vi har så fine programmer og så mange aktiviteter som skal utføres/prioriteres at vi ikke har tid for DHÅ. Det er med sorg vi må konstatere at det i mange menigheter er både ”profetisk og åndelig flatt”.

Det er sjelden vi hører et budskap om omvendelse fra synd iblant oss. Budskapet om synd og nåde drukner i ”religiøse foredrag” og politisk/åndelig korrekthet. Det synes som dagens parole er blitt ”Salig er de som tolererer alt for de skal ikke bli gjort ansvarlig for noen ting”. Hva sa Jesus om Laodikea-menigheten?

Den var lunken – dvs. ”åndelig spiselig for verden” – full av kompromisser som går på bekostning av en menighet med åndelig våkenhet og djervhet til å stå på sannheten. Menigheten mangler åndelig fødselskraft.

Det er til menigheten folket skulle se i en tid av håpløshet og nasjonal nød. Grunnen til at folket ikke søker til menigheten i dag er at den (menigheten) har ødelagt sin egen innflytelse ved å kompromisse med verden. Hvorfor skal folket søke til menigheten når det ingen forskjell er på den og verden utenfor?

Mange menigheter er blitt religiøse ”arrangementsinstitusjoner”, hvor det arrangeres----. Budskapet om endetiden er nesten kommet helt bort i blant oss. Undertegnede har opplevd at pastorer ikke vil ha budskapet om endetiden og Jesu gjenkomst forkynt i forsamlingen fordi ”det kan skape frykt i folket og hos dem selv”. Man må ha lov å stille spørsmål om disse har sin sak i orden med Gud? Dersom du er på fjellet i mørkskodda og møter en venn som er på vei mot et stup, ville du da ikke advart ham?

Den yngre generasjon som går i våre menigheter har i mange tilfelle ikke hørt budskapet om Jesu gjenkomst. Det hviler et tungt ansvar på pastorer og forstandere å forkynne dette budskapet – så ikke dagen kommer overraskende på dem.

En liberal praksis har utviklet seg i en del menigheter, hvor det in ungdomssamvær serveres øl og vises halvpornografiske filmer for ungdommene. Blir det ølet mer ”åndelig” om det serveres innenfor menighetens vegger og blir halvpornografiske filmer mer åndelig av den samme grunn? Hvilken ballast er det vi gir våre ungdommer? Hvilken åndelig karakter og standard er det våre menigheter fostrer fram i våre ungdommer? Gir vi dem et åndelig fundament som gjør dem i stand til å møte den tidsånd som er i verden?

Frafall:
Man kan spørre hvor langt er frafallet i menighetene. Her er noen eksempler fra USA og England – men er vi noe bedre?:
- I USA har 50 pastorer i evangeliske menigheter i løpet av de siste månedene forlatt menigheten og gått over til islam
- En ny tolkning blant en del evangeliske menigheter i USA av Joh. 3:16. ”----For så har Gud elsket verden---”, den nye tolkningen er at det ikke gjelder menneskets frelse men naturen/jorden som Gud elsket. Denne tolkningen har ført til at det i disse menigheter blir satt frem en tønne med gjørme foran talerstolen. Her stikker menighetsmedlemmene høyrehånden ned i gjørmen og inngår en pakt med naturen om å bevare den.
- En ny ”bevegelse” er startet i England hvor en ”av-døper” kristne som er døpt, slik at de frasir seg dåpens realiteter. Et eget ritual for dette er utviklet, og som innebærer at den enkelte får utdelt et sertifikat på at han/hun er ”av-døpt”. I løpet av bare få måneder er mer enn 100 000 personer ”av-døpt”.
- I desember 2009 ble det holdt en verdenskonferanse i Australia som samlet 8.000-10.000 delegater fra hele verden, fra alle religioner og trosretninger. Formålet var å bli enig om en ny verdensreligion. Resultatet en ønsker å oppnå er å enes om at alle veier/religioner fører til Gud, og at det ikke skal være lovlig å fremheve at en religion/trosretning er bedre enn en annen, det kan bli straffbart. Det er jo denne religion som skal være tilstede når Antikrist regjerer - vi er kommet langt på ”endetidskalenderen”----.

- Mange av våre biskoper og prester er blitt løpegutter for våre ugudelige myndigheter og står ikke opp for bibelens sannheter.
- Okkultisme og ”New age” er på vei inn i menighetene
- Den synd som Gud dømte Sodoma og Gomorra for, har våre myndigheter gjort til norsk lov (det er som å spytte Gud i ansiktet).
- Harmonisering av Koranen og Bibelen pågår, snart er de likeverdige. De ”åndelige endetidstegn” i dag, som åndelig forvirring og frafall fra troen, er vanskelig å se i sammenheng med Jesu gjenkomst, dersom en selv er en del av tegnet (frafallet).

Endetids – generasjonen er også ”degenerasjonen”. Med dette mener jeg at det foregår en åndelig og moralsk degenerering i vår generasjon – vi er på vei mot hedenskapet igjen.

Forkynnelsen av Jesu gjenkomst:
Jeg tror vi er den generasjon som skal oppleve bortrykkelsen! Menigheten har i lang tid tiet om når det gjelder forkynnelsen om endetiden. Jesus sa i Lukas 19:40-44, ---”om disse tier skal steinene tale----”. Nå taler steinene/bergartene nede i jorden og skaper jordskjelv, vulkanutbrudd/askeskyer og tsunamier. Skal menighetene sove videre?

Vi har alle et ansvar som kristne å fortelle/forkynne om det skriften sier om endetiden – det er også en del av evangeliet – og det er et gledesbudskap, det ”salige håp” (Titus 2:13). Tenk at Jesus kommer snart og vår forløsning stunder til.

Gjennom min undervisning om endetiden har jeg rundt om i menighetene merket en gryende lengsel etter denne forkynnelse. Fordi denne forkynnelse oppmuntrer og formaner oss til å leve i forventning på Jesu komme. Vi ser tegnene på at Jesu komme er nær, nå lytter jeg også etter basunen, for den skal lyde (1. Kor. 15:52).
--------------------------------------------------------------
Wiggo Tangstad, 27.05.2010