Fra Facebook.30. april 2014.
Av Terje Treidene.
Til hjelp for forståelsen av liknelsen i Matt 25:1-3, som Jesu legger frem, tror jeg vi må se på, hvordan den Jødiske bryluppsfeiring foregikk.
Den første fasen av det Jødiske ekteskap er trolovelsen. Den unge mann forbereder en ekteskapskontrakt eller pakt, som han overrekker den unge kvinnen og hennes far. Antakelig sjekker han kontrakten med sin far for å se om han er enig. Så går han til huset, hvor den unge kvinne bor, og presenterer sitt ekteskapstilbud til henne og hennes far.
Den viktigste delen av tilbudet er prisen for bruden. Det er den prisen, den unge mann er villig til å betale brudens far for å gifte seg men hans datter. Hvis faren godtar ekteskapskontrakten og prisen, som skal betales, fyller den unge mann et beger med vin til sin elskede og venter nervøst for å se, om hun vil drikke det.
Dette beger med vin representerer blodspaktens forpliktelse og foreningen, de vil få som mann og kvinne. Hvis hun drikker av begeret, aksepterer hun ekteskapstilbudet. Det er hennes ja til tilbudet.
Brudgommen forbereder denne gledelige hendelsen med gaver til sin elskede. Hun for sin del verdsetter ham og hans gaver og bruker dem stadig, mens hun venter på den tiden, da de kan være sammen som mann og kone.
På dette tidspunkt er de trolovet. Det betyr, at de er legalt gift, men ikke rede og i stand til bo i sammen. Det er det vi i Vesten kaller for forlovelsestiden. Men i Jødisk sammenheng var det like forpliktende, som om de hadde vært gift. I Vesten kan vi jo bryte en forlovelse, uten at det for noen følger for oss annet en et såret og skuffet hjerte.
Før han forlater sin nyforlovedes hus, annonserer han "at han går bort for å forberede et sted for henne." De vil ikke se hverandre igjen, før han kommer for å hente henne (ca 1 år). I den tiden bygger brudgommen brudekammeret så fint, han er i stand til å gjøre det. Men det er opptil Hans far å bestemme, når arbeidet er fullført. Hvis noen spør den unge mann om tidspunktet for bryllupet hans, vil han svare: "Jeg vet ikke - bare min far vet det."
Mens brudgommen har det travelt med å forberede stedet, har bruden det travelt med å gjøre seg selv i stand. Hun bruker de gaver, brudgommen har gitt henne for å gjøre seg vakker. Alle hennes tanker er opptatt av dagen, da hun skal se han, som han er, ansikt til ansikt.
Når hun forlater huset, bruker hun et slør, slik at de andre unge menn vet, at hun er opptatt. Hun er ikke lenger tilgjengelig, fordi hun er kjøpt med en dyr pris. Hun er satt til side, adskilt og innviet til sin brudgom.
Noen ganger vil brudgommen bortføre sin brud om natten som en tyv og ta henne til bryluppskammeret. Men hun vet aldri, når han kommer. Hun vet, at han snart er ferdig med å forberede et sted for henne. Derfor må hun alltid være forberedt.
Det var vanlig for en brud å ha en oljelampe ved siden av sengen sin sammen med sløret og andre eiendeler. Så kommer bryluppsdagen, og brudgommen sammen med sine venner drar til brudens hus. Den ivrige brudgommen har lyst til å overraske sin brud, men trenger også å gi henne en advarsel, så hun er ferdig til å møte han. Hun må tenne lampen, pynte seg og samle sammen sine saker. Det er ikke tid til å pakke, når han kommer.
Når brudgommen nærmer seg huset med sine venner, roper de og blåser i en shofar (horn fra en vær), så bruden vet, at han kommer. Dette er øyeblikket, de begge har ventet på. Hun er våken, rede og venter. Han har hastverk!
Når de kommer fram, stormer de inn i huset og bærer henne og hennes jomfruer bort. De unge mennesker drar gjennom de mørke gatene med tente lamper og høye stemmer, så de vekker naboene, som forstår, at et bryllup er på gang. Naboene er nysgjerrige, og de titter ut for å se, hvem bruden er. Men hun har sløret på.
På dette tidspunkt vet ikke de, hvem bruden er. Men hun kommer tilbake etter en uke uten slør. Da vil alle se, hvem hun er. Bryllupsfeiringen varer så i syv dager. Når denne uke er til ende, kommer de ut av brudekammeret. Da hun nå viser seg er sløret tatt vekk, og alle ser, hvem hun er.
Så går turen tilbake tilbake til brudens hjem. Når de nå går gjennom de samme gatene igjen, vil de se, hvem hun er, for nå er sløret borte.
Kilde: Richard Booker
Hvordan skal vi så forstå dette? Det er viktig at vi i denne sammenheng aldri må glemme, at Gud forsatt er trolovet med sin unge jomfru Israel. Vi hedninger må også i denne sammenheng bli innlemmet i den brud, Gud har utvalgt seg. ( Innpodet i stammen)
Den profetiske betydning av denne liknelse: " På samme måte, som brudgommen forlot sin fars hus for å vinne seg en brud, har Kristus forlatt sin Fars hus for å vinne seg en brud. Han betaler prisen for bruden ved sin død på korset. Han har ved dette offer inngått en pakt med henne (dere er dyrt kjøpte) Deretter reiser han tilbake til sin fars hus for å gjøre i stand et sted for henne."
Joh 14:3: "Og når jeg har gått bort og beredt dere et sted, kommer jeg igjen for å ta dere til meg for at dere skal være der jeg er."
Samme kveld, som Jesus forteller, at Han vil reise for å gjøre i stand et sted for dem, innstifter Han nattverden. Nattverden er derfor også en påminnelse til Jesu brud om å være rede. Ekteskapspakten er inngått, og dagen etter betaler Han prisen, når Han gir sitt blod på korset. Dette er den medgifts sum, Jesus måtte betale for å løse oss ut av Satans makt og herredønmme. På samme måte som den Jødiske brud er vi nå satt til side.
"Vi tilhører ikke lenger oss selv men Herren" 1 Kor 6:19-20.
På samme måte som brudgommen forlot brudens hus for å gjøre i stand et sted for henne i sitt hjem har Herren forlatt vårt hjem (Jorden) for å gjøre i stand et sted for oss i himmelen. Så levde bryllupsparet igjen adskilt frem til brudgommen kommer igjen for å hente sin brud.
Det er her vi befinner oss i dag. Vi lever i dag i en forberedelsestid. En dag vil ropet lyde. "Brudgommen kommer" (gjennom varsler i menneskeheten og naturen?) Da er ventetiden over, alt er klart, og vi får bli med han hjem.
Brudgommens følge er himmelens engler. De er med og gleder seg sammen med Kristus og menigheten. Bruden visste ikke om dagen eller timen for, når brudgommen kommer, slik som vi heller ikke vet det. Det kan skje når som helst, og da må vi være rede til å forlate vårt hjem for å bli med Han til Hans hjem.
Kristus og menigheten vil så være i sammen i syv dager/ år. Etter disse dager vil Jesus komme tilbake til Jord med sin hustru. Bryllupsreisen går tilbake til Jorden og Tusenårsriket, der vi skal bo i det nye Jerusalem."
Kilde J.F Løwdahl: Endetid
