Fra Dagen.no/6. april 2015.
– Det er bare den, som sitter i fengsel, som forstår dybden av å bli sluppet fri, sier Evangelisten Jørn Strand.
Sammen med kona, Pernille, brenner han for å nå de ufrelste med Evangeliet, og arrangerer gatemøter, teltmøtekampanjer og vekkelsesmøter rundt i landet.
Strand er Pinsevenn og bruker sjelden begrepet «tilgitt synder». I hans terminologi heter det «å bli født på ny», og han taler ofte om å være en ny skapning i Jesus Kristus.
Syndefordervet
En av søndagens Bibeltekster er fra Romerne 3. Etter å ha malt syndefordervet i dystre farger, slår Paulus fast, at «alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Jesus Kristus».
Strand liker, at Paulus kaller en spade for en spade og mener, at de første kapitlene er helt sentrale for å kunne forstå Evangeliet. – Paulus plasserer alle i en «boks». Han sier, at vi er alle skyldige innfor Gud. Det er en forkynnelse, det ikke er mye av i dag. Den kler av vår egen rettferdighet, og det er viktig, for at vi skal bli ikledd Kristi rettferdighet.
Små og store syndere
Når Strand er ute på gata og snakker med folk, er ikke den største utfordringen, at de ser på oss Kristne som loviske, sier han.
– Problemet er, at de ser på seg selv som gode nok. For å få fram alvoret, illustrerer han det ofte med bildet av to steiner. Stor eller liten, begge synker, når man kaster dem i vannet - fordi de er steiner. Slik er det med oss også. Enten vi er små eller store syndere, så står vi alle skyldige innfor Gud, fordi vi er syndere.
Strand er tidligere narkoman, og opplever, at mange tenker om han, at han var en stor synder.
– Men sannheten er, at det er den, som bryter budet om å elske Herren av all vår makt, som er den største synderen. I møte med det budet fremstår vi alle som de største syndere, fordi vi ikke greier det. Jeg bruker det, for å få folk til å forstå at de trenger Jesus. Det fungerer. Det gjør faktisk det, sier han.
Strand siterer Jesu ord fra Lukas 7: «Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
Med tanke på at vi alle har forbrutt oss mot det viktigste budet, fins det ingen unnskyldning for å la være å elske mye, konkluderer han.
Lite åpenhet for synd
Strand har mange ganger vært innom Romerne 3, når han forkynner Evangeliet.
– Det er en typisk ingrediens i vekkelsesforkynnelse, og da opplever vi, at folk blir frelst, sier han.
– Hvor åpne er vi for dette budskapet i dag, om at alle har syndet?
– Der er du inne på et herlig tema. Personlig mener jeg jo, at der er altfor lite åpenhet for å snakke om, at vi mennesker er syndere. I Pinsesammenheng sier man gjerne, at synden er, at man ikke tror.
Strand forteller, at han mange ganger har blitt møtt med argumenter som, at «det er ikke din oppgave å overbevise om synd. Det er Den Hellige Ånd, som skal gjøre det».
– Men det står faktisk, at Den hellige Ånd skal overbevise om synd, dom og rettferdighet, og de samme menneskene bruker mye energi på å overbevise om nettopp rettferdighet.
Den hellige Ånd arbeider alltid opp mot Guds ord. Det er derfor, det hete,r Åndens sverd, og ikke Jørns sverd. Ånden er forpliktet mot ordet, derfor må vi våge å forkynne, at alle er syndere og gjerne komme med spesifikke forklaringer på det.
Kjødelig motiv
Strand tror, den ensidige nådeforkynnelsen bunner i, at man vil bli likt. Han tror, det ligger et kjødelig motiv under, som gjør, at mange toner ned dette med synd.
– Vi tror, at vi skyver folk bort, når vi peker på synd, men sannheten er, at vi skaper en syndenød, som er blitt et fremmed begrep i mange Kristne kretser i dag. Men det må skje i ydmykhet, understreker han.
– Noen hevder også, at vi kommer med loven, når vi sier til folk, at de er syndere, men det stemmer ikke. Loven kom med Moses, og syndefallet med Adam og Eva. Så man kommer med realitetene av syndefallet, og det er noe helt annet, mener han.
– Hva er egentlig synd?
– Synd betyr å bomme på målet, men det blir litt diffust, synes jeg. Som mennesker har vi en egoistisk natur, og ut fra vår syndige natur gjør vi konkrete synder. Syndens skyld ble sonet på Korset, men syndens makt gjør likevel, at vi stadig kommer i gjeld.
– Hva vil det si å tro?
– Det er å tro på det, som skjedde på Korset, og det, Jesus gjorde. Ikke på det, jeg ikke fikk gjort eller burde ha gjort. Det handler om å tro, at når Jesus hang på Korset, så tok Han den straffen, jeg skulle hatt for min synd.
Strand ynder å si, at Gud tilfredsstilte sin rettferdighetssans på Jesus, og at Han derfor ikke har noe behov for å gjøre det på oss.
– Folk har vanskelig for å forstå, at man må holde dom for å utøve rettferdighet. Slik fungerer det i samfunnet, og slik fungerer det for Gud. Han kunne ikke vært rettferdig, om Han ikke fikk straffet synd og urettferdighet.
Da nagler gikk gjennom Jesus armer og bein, var det Guds rettferdighetssans, som traff Ham. Så får vi den rettferden ved tro, og da lander vi der, vi skal lande, sier Strand.
