Hvad er Preterisme?

Fra Sjibbolet.no/
December 2013.
Av Gordon Tobiassen.

Preterisme er en annen form av Erstatningsteologien. Grunntanken i Preterismen er, at alle profetier om menighetens tid kun skal få en åndelig oppfyllelse. De legger oppfyllelsen av den store trengsel og Antikrist, til år 70 e.Kr., da Jerusalem ble ødelagt.

De mener også, at Jesus kom igjen i ånden, og at Tusenårsriket er opprettet som et åndelig rike, der det råder fred. Innen dette Bibelsyn læres det, at Keiser Nero var Antikrist. Det stemmer dårlig med historien, da Nero døde i år 68 etter Kristus. I Dan 9.27 og 2 Tess.2.8 står det, at kongenes konge skal tilintetgjøre ham, men Nero tok sitt eget liv.

Videre hevdes det i denne lære, at Johannes Åpenbaring bare har en åndelig oppfyllelse, og at den ble oppfylt i år 70 e.Kr. Her er det også et stort sprik i en slik påstand, da vi vet, at Johannes Åpenbaring ble skrevet ca. år 95 e. Kr., altså lenge etter Jerusalems ødeleggelse.

Bibelen er gjennomvevd av åndelige bilder, som har sin åndelige betydning, men det kan aldri ta bort den fysiske oppfyllelsen av profetiene. Bibelen kan tolkes på flere måter: Historisk, profetisk og åndelige. Ingen kan underkjenne i dag, at det finnes et land, som heter Israel, og et folk, som heter Jøder. Dette land og folk har eksistert i 4000 år.

Jerusalem er landets hovedstad, noe den har vært i over 3000 år. Jerusalem er omtalt over 800 ganger i GT og NT. Vi har også et åndelig Israel, «Guds menighet», som består både av Jøder og Hedninger. De, som hører til det åndelige Israel, eller om du vil Guds menighet, er omskåret på hjertes kjødtavler.

Vi ser, at Bibelens profetier oppfylles i dag på en sterk og overbevisende måte for det jordiske Israel. Det, som har skjedd siden staten ble gjenopprettet i 1948, er ikke noe annet enn en mektig proklamasjon fra Guds side, når det gjelder løftene til sitt jordiske eiendomsfolk.

På den annen side er vi også vitne til å se tydelige profetier, som skjer og oppfylles for Guds menighet i dag. Det tragiske i denne sammenheng er, at Preteristene ser helt bort fra Israel som Guds folk, og som Herren Israels Gud har gitt så rike løfter til.

Rom kp. 9 taler om Israel i går, Rom 10, taler om Israel i dag og Rom kp.11 taler om Israel i morgen. I kp.11 ser vi tydelig de mange løfter, Herren har knyttet til sitt komme som Konge for folket. Fra Sion skal Redningsmannen komme, Han skal sette sine føtter på Oljeberget. Fra Jerusalem skal lov og rett utgå…

Når vi følger Preterismen, så er det mange ting ved denne lære, som avviker. De ser all oppfyllelse av Skriften som åndelige hendelser, videre blir det satt tvil om det finnes en evig pine for de, som ikke blir frelst! Tanken om en tilintetgjørelse er også utbredt innen denne lære.

Det finnes det man kaller full Preterisme og det som kalles delvis Preterisme. Denne lære er en annen form for Erstatningsteologi, det trekkes ut skriftsteder som eks: Jes. 49:3 som bevis på, at Kristus er Israel for Gud nå. Det er rett at Kristus omtales som Israel i dette vers. Men den rette kontekst er, at Kristus i nevnte vers står som et forbilde på, den ideelle Israelitt.

Bibelen »Guds ord», er gjennomsyret av den Hebraiske tankegang, ikke av den Vesterlandske tankegang. Skriften er full av paradokser, det er ikke logikkens ord, vi forkynner, men troens ord.

Israels fysiske og åndelige gjenopprettelse, forteller at Gud står bak både det naturlige og det åndelige. Hos Preterismen og dens tilhengere blir det en sterk overbetoning av det åndelige. Gud som både skaper og frelser kommer ikke klart nok fram.

I Gnostisismen ble Jesu menneskelighet nedtonet til fordel for Jesu guddommelighet. Når den åndelige siden slik rendyrkes, blir det uaktuelt å tale om en fremtid for Israel på denne jord. En blir nærmest bare opptatt av skygge kontra virkelighet, når det gjelder loven og nåden, mens det også er en sammenheng mellom paktene.

La oss være klar over, at denne lære er forførelse og leder vill. La Israel være Israel og Menighetet være menighet, da faller det meste på plass.