Fra Kristenbloggen.net/22. november 2011.
Av Thoralf Gilbrant.
Denne domstol leser vi om flere steder i Skriften. Vi skal her nevne 1 Kor 5:1: «Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt». Og i 1 Kor 3:11-15 leser vi: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart."
"Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som enhver har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, med da som gjennom ild.»
Av dette ser vi, at bortrykkelsen ikke bare taler om et salig håp og en herlig forrett Bortrykkelsen er også nøye knyttet til den store regnskapsdag, da vi skal stå til ansvar innfor den levende Gud.
Kristi domstol er dommen over Guds hus. Den representerer en domshandling forskjellig fra den store Hvite Trones dom, som vil finne sted etter Tusenårsriket. Ved den Hvite Trone skal ugudelige mennesker dømmes og gå fortapt, men ved den tid har de troende allerede vært hjemme hos Herren i mer enn tusen år.
Kristi domstol er også en domshandling forskjellig fra dommen over folkeslagene som, vil finne sted her på Jorden, før Tusenårsriket blir opprettet.
Denne domshandling gjelder altså mennesker, som ennå lever på Jorden, mens dommen ved den store Hvite Trone skildrer de døde, som står for Gud, etter at Himmel og Jord er veket bort.
En annen slags dom
Kristi domstol er noe forskjellig fra begge disse domshandlinger. Kristi domstol er en domstol, bare for troende. Nå er det kanskje dem, som vil innvende: Men sa ikke Jesus, at den, som tror på Ham, ikke kommer til dom? Hvordan kan da Paulus si, at vi alle skal åpenbares for Kristi domstol?
Jo, begge deler er sant og riktig. Den troende blir ikke dømt sammen med Verden. Det er ikke frelse eller fortapelse, som skal avgjøres for vår del innfor Kristi domstol. Det er spørsmål om å få lønn eller tape lønnen.
For å ta et eksempel: Det er stor forskjell på den dommeren, som sitter i en rettssal og dømmer forbrytelser, og den dommeren, som løper med en fløyte ute på fotballbanen og dømmer om sportsprestasjoner.
Bibelen forteller oss, at de troende blir dømt på tre forskjellige måter: Som en frelsesøkende synder ble vi dømt ved vår omvendelse. Da erkjente vi vår synd og ble rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus Jesus. På denne domshandling eller frifinnelsesdom hviler vår frelse.
For det andre kan en troende bli dømt som Guds barn under vår vandring gjennom livet. Paulus sier: «Når vi dømmes, da refses vi av Herren for at vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» Gud tukter oss for å føre oss i erkjennelse og for at vi kan få del i Hans hellighet.
For det tredje kan vi som troende bli dømt som tjenere. Og det er denne dom, som finner sted ved Kristi domstol. Gud er ikke bare vår Frelser og vår Himmelsek Fader, Han er også vår Herre. Han vil kreve sine tjenere til regnskap for, hva Han har overgitt hver enkelt.
Oppgjøret
Denne domshandling kalles i Bibelen Guds domstol, Kristi domstol, «dagen», hin dag, vår Herre Jesu Kristi dag, og i Johannes første brev 4,17 kalles den «dommens dag» – også for de troende kommer det en oppgjørets og dommens dag.
Prøven framfor Kristi domstol vil altså finne sted etter bortrykkelsen. Flere ting tyder på, at det vil skje ganske kort etter oppløftelsen. Iallfall ser vi, at før Lammets bryllup skal feires, har bruden iført seg det skinnende hvite lin, som er de helliges rettferdige gjerninger – da er altså livsverket prøvet og godkjent av Gud.
Det vil skje på «hin dag», sier apostelen Paulus. Når vi framstilles for Kristi domstol, er de troende allerede fullendt og forvandlet. Vi har nådd fram til endemålet for vår tro, sjelens evige frelse. Vi står der i våre herlige oppstandelseslegemer.
Selv om lønnen ennå ikke er avgjort, så er vår frelse sikret. Vi vil også være fullendte og helliggjort helt igjennom. Derfor vil ingen forsøke å rettferdiggjøre seg eller unnskylde noe feiltrinn hos seg selv.
Vi vil selv gi Gud rett i alt og se og dømme, som Han gjør det. Denne avgjørelsen innfor Kristi domstol kan ikke finne sted, før alle de troende fra den gamle Pakt og fra Menighetes tid er samlet der oppe.
Hele Guds menighet må stå der. Det er spørsmålet om belønning, som skal avgjøres, og prisen kan ikke bli utdelt før alle, som deltar i løpet, har fullført. Derfor venter de hellige, som er sovnet inn, på at vi skal fullføre vårt løp.
Det står også om de hellige fra den gamle tid, at de ikke kan nå fullendelsen uten oss. Og Apostelen Paulus visste, at han også måtte vente inntil «hin dag», før han kunne motta rettferdighetens krans.
Den store regnskapsdagen
Dette blir den store regnskapsdag for oss alle. Den, som skal dømme, er Herren, den rettferdige dommer. Han skal selv komme og hente oss hjem til seg, og Han skal selv avgjøre spørsmålet om belønning til sine tjenere.
Det er godt å vite, at det kommer en dag, da det siste avgjørende og rettferdige ord skal sies i enhver sak. Da skal enhver av oss avlegge Gud regnskap for seg selv.
Det, som skal bedømmes, er de troenes livsverk. Det er i den betydning ikke våre synder, som skal dømmes, men vårt «verk». Synden er ikke der som fordømmelsesgrunn, for den er renset bort i Jesu blod, og vi har fått tilgivelse for den.
Vi leste, at det var det, som var bygget på grunnvollen, som skulle prøves. Det er vår tjeneste for Gud som skal bedømmes. Våre ord og gjerninger skal prøves. Det kommer til å gå meget nøye for seg, for vi leser, at for hvert unyttige ord skal det avlegges regnskap – og hvert beger kaldt vann gitt i kjærlighet skal belønnes.
------------------------------------------------------------------------------------
Enkelte sætninger er udeladt.
