Fra Kristenbloggen.net/10. november 2011.
Av Thoralf Gilbrant.
Hvis vi lever i de siste dager, så vil mektige begivenheter snart finne sted. Det vil hende ting som kommer til å gripe inn i livet til hver eneste mann, kvinne og barn, som lever på denne Jord.
Det vil bety den nåværende verdensordnings undergang. Alt kommer til å forandres og omskriftes. Forferdelige trengselstider vil gå over Jorden, før Tusenårsrikets morgen gryr.
Hvis vi lever i de siste dager, så er der en stor og mektig begivenhet, som kan finne sted når som helst. Da vil Jesus Kristus, Guds Sønn, komme igjen en av dagene.
Lever vi i den tid, da dette under vil skje? Lever vi i de siste dager?
To feiltagelser
Der er blitt gjort to feiltagelser her. Den ene feil består i dette, at enkelte villfarne mennesker har forsøkt å slå fast dag og time for Herrens komme. De regner på dager og årstall, og så roper de ut sine gjetninger og kan fortelle, at dét eller dét årstallet kommer Jesus igjen. Men det slår aldri til.
Og der er gjort stor skade ved disse gjetninger og fantasier. Den slags forkynnelse er med på å nedbryte tilliten til Guds Ord og ødelegger respekten for Bibelens profetier. Det kan også skape en usunn gjenkomstforventning, slik at en knytter sin forventning av Kristi gjenkomst til dager og datoer, istedenfor å vente på Kristus med tålmod.
La oss si det så tydelig som mulig, at en slik tale om dager og timer er helt igjennom übibelsk. Jesus selv advarte imot det. Han sa: “Den dag og time vet ingen, ikke en gang himmelens engler.”
Om det kommer noen og forteller oss, at de vet mer enn englene, så “tro dem ikke! Ingen vet det, fordi Gud har skjult det. Gud vil, at dagen og timen for Kristi komme skal være ukjent, nettopp fordi han vil, at vi skal vente og være rede hver dag.
Den andre feil, som blir gjort i forbindelse med talen om Jesu gjenkomst, er denne: En skyver tanken om Herrens komme fra seg og sier: Ingen kan vite noe om dette! Mens noen går til den ytterlighet å forsøke å fastslå dag eller time, så er det andre, som går til den motsatte ytterlighet og mener, at vi ikke kan vite noe som helst om tiden. Det kan enda gå tusen år, før det skjer, sier de.
Nå skal vi merke oss, at Jesus hadde to ting å si oss med hensyn til tiden for sitt komme. Og skal vi få et rett syn på denne saken, så må vi gi plass for alt det, Herren har sagt. For det første sier Jesus: “Den dag eller time vet ingen!” Men så sier han også: “Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Han er nær for døren.”
Jesus peker altså på en ting, som ingen kan vite, nemlig dag og time for Hans komme. Og så peker Han på en ting, som vi alle bør vite, tiden – tidsalderen – den tidsperiode, når Hans komme vil skje.
Selv om vi altså ikke kan vite selve tidspunktet for Hans komme, så skal vi allikevel kunne kjenne tiden, slik at vi ser, at dette tidspunkt nå nærmer seg.
Tyd tidens tegn!
Vi leser om de gamle profeter, at de gransket og ransaket for å finne ut, hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd viste fram til. De søkte å danne seg et billede av den tid og de tidsforhold, som ville råde, når løftet skulle oppfylles. På samme måte skal også vi se, hvilket billede Bibelen tegner av Endens tid, og så skal vi sammenlikne og se, om det stemmer med vår egen tid.
Jesus bebreidet sin tids skriftlærde, for at de ikke var våkne for den tid, de levde i. Han sa til dem: “Når det er blitt aften, sier dere: Det blir godt vær, for himmelen er rød! Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk ! Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde."
Jesus holdt dem ansvarlig for dette. Og han stiller det samme krav til oss. Han venter, at vi skal kunne tyde vår tid. Jesu gjenkomst er ikke en isolert begivenhet, som inntreffer uavhengig av tidens forhold og utvikling. Tvert imot er det en hending, som står i den mest intime forbindelse med Menighetens stilling og med Verdens tilstand i det hele.
Herrens komme betyr Guds inngrep i en særskilt tilstand og på et bestemt tidspunkt, da denne Guddommelige intervensjon er absolutt nødvendig. Nettopp fordi Herrens komme slik er knyttet til en bestemt tidssituasjon, kan vi ut fra tidens tegn forstå, at dagen nærmer seg.
Kristi gjenkomst vil finne sted i en bestemt periode, innen et bestemt tidsavsnitt, som i Bibelen kalles for de siste dager. Og de tidstegn, som kjennetegner denne tidsperiode, er skildret detaljert i Bibelen.
Slik som våren har sine bestemte kjennemerker, slik har de siste dager sine tegn. Når fikentreet og de andre trær springer ut og får saft i sine grener, da vet dere at sommeren er nær, sa Jesus. Likesom høsten har sine kjennetegn, så har Endens tid sine tegn. Og disse tidens tegn er gitt oss forat de skal bli forstått. “Da skal dere vite at Han er nær for døren.”
Et billede av vår tid
Lever vi i de siste dager? Er vi nå kommet inn i den tid, som er pekt ut for oss som tiden for slike veldige begivenheter? For å kunne svare på dette spørsmål må vi undersøke, hva Bibelen har å si om Endens tid, og så må vi se, om disse tidens tegn blir oppfylt i dag.
Vi finner, at det er en mengde tegn, som tydelig viser oss, at vi er kommet inn i avslutningstiden. På alle områder blir tidens tegn oppfylt. Bibelen sier, at i de siste dager skal kunnskapen bli stor, og vi ser, hvordan vitenskap og teknikk i vår tid plutselig har gjort et sprang, som stiller årtuseners utvikling i skyggen.
Bibelen forutsier, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. Der skal være opprør og revolusjoner, krig og rykter om krig, hungersnød og pest. Frafallets mørke skygger vil senke seg ned over Kristenheten, mange skal ha et ytre skinn av gudsfrykt, mens de fornekter kraften og savner virkeligheten. Spotterne skal spotte, og de ugudelige skal ture fram i stadig verre ryggesløshet.
Er det ikke alt sammen som et fotografi av vår egen urolige tid? Ser vi det ikke oppfylt for våre øyne? Er det ikke vanskelige, farefulle, skjebnesvangre tider i dag? Er det ikke krig og revolusjoner i dag, mer enn noen gang tidligere i Verdens historie? Hører vi ikke rykter om krig, nær sagt hver gang vi slår på radioen og lytter til en nyhetssending?
Frafall og formalisme råder innen store deler av Kristenheten. Verden synker dypere og dypere i synd og ugudelighet. På alle områder går tegnene i oppfyllelse. Det er ikke bare et enkelt tegn, som varsler Endens tid, men en nesten utallig mengde av Bibelske tegn oppfylles.
Fra alle de profetiske varder i Det Gamle og Det Nye Testamente rettes lyskasterne mot denne tid, som vi lever i. Den Kristne, som kjenner sin Bibel, kan se klart, at vi lever i de siste dager.
“De forstandige skal forstå det,” sier profeten Daniel. Men “ingen ugudelig skal forstå det”. Vi ser, at også dette ordet oppfylles. Bibelens profetier blir forkastet og foraktet, ikke bare blant den store masse av folket, men også av de menn, som i dag styrer nasjonene.
Hvor mange av Verdens ledende statsmenn spør etter Guds plan med den Verden, Han har skapt? Men likevel finner vi en anelse om undergang og utslettelse også hos mange av dem, som ellers ikke tror på det profetiske ord.
Mennesker, som er orientert i den tid, vi lever i, innser, at vi er gått inn i slektens aftentime. Det er ikke svartsynte prester og overspente legpredikanter, som i dag taler om Verdens ende, det er Verdens fremste vitenskapsmenn og Verdens ledende politikere, som forkynner menneskehetens undergang.
Winston Churchill har uttalt: “Steinalderen kan komme tilbake på vitenskapens skinnende vinger. Det, som nå kan være til uendelig stor velsignelse for menneskeheten, kan også komme til å bety dens fullstendige tilintetgjørelse.”
Den berømte engelske skribent, H.G. Wells, sier: “Det er ikke slik, at ødeleggelsen holder på å true sivilisasjonen, den holder på å ødelegges like for våre øyne. Sivilisasjonens skip vil ikke begynne å synke om fem år eller om femti år. Det synker nå. Alt det, vi kaller for liv, står ved sin avslutning.”
Enden er nær
Undergangen kaster sine mørke skygger inn over vår verden. “Mørke dekker jorden, mellom folkene.” Men i lys av Bibelens framtidsprofetier kan vi likevel vite, at rettferdigheten og Guds rike skal seire til slutt.
