Fra Israeltoday.no/23. februar 2015.
Vi vet alle, hvor mye Abraham Lincoln gjorde for afro-Amerikanere, men inntil nå har det vært svært lite kjent, at ærlige Abe også hadde Jødene i sitt hjerte. Faktisk viste Lincoln så mye favør til det Jødiske samfunnet, at de kalte ham «Rabbi Abraham."
Da Lincoln ble født den 12. februar 1809, var det færre enn 3000 Jøder i USA. Innen han døde, var det ca 150.000. Mange av Lincolns samtidige ble skremt av denne utviklingen. Anti-semittismen akkurat som pesten, hadde spredt seg fra det Kristne Europa til den nye verden, men Lincoln, en trofast Kristen republikaner, sto opp for Jødene, på samme måte som han gjorde det for afro-Amerikanere.
Lincoln var dediikert i sine studier av Bibelen og sitert ofte fra Det gamle Testamente i sine offentlige taler. Lincoln avviste forestillingen, som mange Kristne hadde på den tiden, at Jødene var Kristusmordere. Han gjorde det til et poeng å behandle Jødene med respekt helt fra begynnelsen av sin karriere.
Lincoln skrøt ofte av sine mange Jødiske venner. Ofte representert ham dem i sin advokatpraksis og utnevnte selv Jøder til stillinger i sin administrasjon. Mange Jøder fungert som President Lincolns personlige rådgivere. En rekke av Lincoln generaler betraktet Jødene som fiendtlige inntrengere på det Nordamerikanske kontinentet og prøvde å få dem utvist.
General Ulysses Grant prøvde å tvinge dem ut ved å utstede en kunngjøring, som utelukket Jøder fra å selge varer til Unionens soldater. Lincoln ville ikke ha noe av dette og konfrontere sin kommanderende General, som straks opphevet den skammelige ordningen.
Når hæren ønsket å "utnevne Kristne feltprester til omsorg for de åndelige behovene til sine modige soldater," insisterte Lincoln også på å oppnevne Jøder til å tjene som prester til hæren, noe som aldri hadde vært gjort før. Lincoln undertegnet loven, og Jødiske prester har tjent i det Amerikanske forsvaret siden den gang.
Det var Lincoln, som var den første til å erkjenne behovet for å anerkjenne Jødedommen som en offisiell religion i USA. På den tiden var det vanlig å kalle USA en "Kristen nasjon." For å være sikker på at den voksende Jødiske befolkningen også ble inkludert, insisterte Lincoln på, at Amerika ble kalt "en nasjon under Gud."
I 1863 leverte Lincoln sin Emancipation erklæring, som sa, at - alle slaver under Konføderasjonen fra da av alltid skulle være frie. Kort tid etterpå møtte Lincoln en Kanadisk Kristen Zionist, som het Henry Wentworth Monk. Han forklarte ham, at Jøder, som ble undertrykt i Russland og Tyrkia, også måtte bli fri gjennom å la dem få deres nasjonale hjem i Palestina. Lincoln svarte, at denne gjenfødelsen av Israel som en nasjonalstat, var en edel drøm, som ble delt av mange Amerikanere.
Da Lincoln ble myrdet, var responsen fra det Jødiske miljøet enestående landet rundt, og de sørget over ham etter tradisjonelle Jødisk skikk i syv dager ved å sitte "Shiva."
Som en guddommelig intervensjon ble den nye kobber-mynten, som ble preget i 1909 i forbindelse med feiringen av Lincolns 100-årsdag og prydet med det ikoniske portrettet, designet av den Russisk-Jødiske immigranten Victor David Brenner.
Mer av denne fascinerende historien kan du finne i den nye historiske dokumentaren "De kalte ham Rabbi Abraham" av Gary Phillip Zola.
