Fra Facebook.4. maj 2014.
Av Olav Frærli.
1. INNSETTELSEN AV DÅPEN
Den første gangen vi hører om dåpen i Bibelen, er om døperen Johannes som døpte med ”omvendelsesdåp” (Matteus 3:5).
Etter at Jesus selv var blitt døpt av Johannes (Matteus 3:16), «for å fullbyrde all rettferdighet», begynte han selv å døpe sammen med sine disipler. Johannes 3:22 forteller: «Deretter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han ble der sammen med dem og døpte».
I Johannes 4:1-2 leser vi at «Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes - enda Jesus selv ikke døpte, men hans disipler». I slutten av Matteus og Markus evangelium, etter sin oppstandelse, innsatte Jesus dåpen i evangeliets liv og lære, og gir disiplene dåpsbefalingen som skal utføres i hele verden. Vi har den i to versjoner.
2. DÅPSBEFALINGEN
Markus 16:15-16: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt». Matteus 28:18-20: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere».
Ordene «gjør . . . til disipler» på norsk, er egentlig ett ord på Gresk, verbet: mathetevo, som kommer av substantivet: mathetes, som betyr ”disippel, lærling, elev”. Verbet mathetevo betyr da: å lærlingopplære, disippelgjøre, innrullere som elev.
Jesus snakker ikke her om disippelgjøring som noe mekanisk og magisk, men den skal skje ved «opplæring av lærlinger». Den Engelske offisielle King James Bibelen oversetter da også dette bibelverset slik: «gå derfor ut og 1) lær alle nasjoner, 2) døp dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og 3) lær dem å holde alt jeg har befalt dere». Slik lød også den eldre norske oversettelsen.
3. DÅPEN – DØREN INN TIL DEN LOKALE MENIGHETEN
Dåpen var i Det Nye Testamente selve inngangsdøren til den lokale Kristne menigheten. Alle som var blitt frelst ble lagt til den lokale menigheten ved dåp. Vi leser bl.a. i Ap. Gjerninger 2:41: «De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til menigheten omkring tre tusen mennesker».
Videre leser vi: «Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse til menigheten». (vers 47). Ordet menighet kommer fra det Greske ordet «ekklesia», som betyr «utkalt», «kalt ut». Dette ordet brukes både på den universale menighet av alle frelste, og om hver lokale menighet. Vi blir med i den universale menighet med det samme vi blir frelst og rettferdiggjort, men i Det Nye Testamente ble den synlige tilleggingen av troende til den lokale menighet, foretatt i og med vanndåpen.
De fleste kirker er nokså enige om dette. Men når ordet menighet, betyr «utkalt», og det med dette menes «de som er utkalt fra verdens folkeslag», så kan det ikke være riktig at kristenheten begynte å døpe spedbarn, dvs. alle som blir født, slik som det stort sett gjøres i Skandinavia?
Dersom spedbarnsdåpen hadde vært riktig, da ville jo alle som blir født bli døpt (for vi kan jo ikke gjøre forskjell på spedbarn), og dermed lagt til Guds lokale menigheter. Da ville til slutt hele verden bli lagt til Guds menighet, som bare skal bestå av «utkalte».
Bibelen sier jo klart: «Syndere skal ikke bli stående i de rettferdiges menighet». (Salme 1:5) Med spedbarnsdåp ville hele verden til slutt bli menigheten. Og i dag ville jo mer enn 95 prosent av det Norske folk tilhøre Guds menighet, for de er jo døpt som spedbarn - dersom spedbarnsdåpen hadde vært rett.
4.TROENDES DÅP
Dette er grunnen til at Gud ikke kunne innsette spedbarnsdåp. For da ville hele verden til slutt bli kalt Guds menighet. Gud satte et dersom (en betingelse) for å bli døpt og lagt til de nytestamentlige lokale menigheter - og det var: «Dersom du tror, så kan det skje» (at du blir døpt).
Vi leser Ap.Gjerninger 8:36-37 «Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! ».
Gud satte troen som betingelse for dåpen. Jesus sa: «Den som tror og blir døpt…» (Mark. 16:16). Derfor er Bibelens dåp, bare for mennesker, som først har kommet til tro på Jesus. De kirker, som praktiserer spedbarnsdåp, opplever i dag, at mange av deres medlemmer respekterer denne som en første tilknytning og introduksjon til vedkommende kirkesamfunn, og oppfatter dermed spedbarnsdåpen mere som en barnevelsignelse.
Men når de selv kommer til bevist, personlig tro, og, blir stilt innfor Det Nye Testamentes Bibelske dåp, så blir flere og flire døpt som troende (dvs, dukket ned under vannet, etter at de har blitt personlige kristne).
5. HVORFOR KOM SPEDBARNSDÅPEN?
Hvordan kom så spedbarnsdåpen inn i kristenheten? Kanskje fordi etter hvert som foreldre ble kristne, så ville de gjerne velsigne ved å døpe sine nyfødte barn. Men dette var likevel ikke den opprinnelige ”urkristne” lære.
Men spedbarnsdåpen var ikke uvanlig i forbindelse med andre religioner. Det er klart for historikere i dag at spedbarnsdåp ble praktisert i den game hedenske Babylonske religionen. Origenes, en av de tidlige kirkefedrene (døde i 254 e.Kr.) blir i Hjemmets store leksikon, bind 21, side 81, beskrevet som; ”grunnleggeren av en kristen filosofi gjennom en sammensmeltning av Bibelens fortellinger med Platons grunntanker.”
Origenes trodde på sjelens tilstedeværelse før fødselen, og lærte derfor, at barna måtte døpes for å renses fra synder, begått i et tidligere liv, slik at de kunne begynne dette jordelivet uten en nedarvet besmittelse. Denne ideen ble senere utviklet og påbygd til det, som i dag kalles arvesynd, eller egentlig arveskyld, siden det var syndeskylden, man mente at vanndåpen tok hånd om.
Det er faktisk denne hedenske ideen om arvet og generasjonsoverført skyld, som også er grunnen til praksisen med nøddåp av tidligfødte eller alvorlig syke barn på flere Norske sykehus. Jeg opplevde selv dette, og legger inn et personlig vitnesbyrd her - fra da jeg ble født.
Mine foreldre var i 40 årene da min mor ble gravid. Mor var 45 og far 47 da jeg ble født. Det kan selvsagt oppstå komplikasjoner når en mor er såpass gammel. Det gjorde det også. Det ble etter hvert oppdaget såkalte "giftstoffer i blodet". Mor fikk klare råd om abort, men ville ikke det. Legene sa: "Barnet kan du bare glemme, det kommer uansett ikke til å overleve. Og du kan også komme til å miste livet selv, ved å stå løpet ut."
Mange bakker ut overfor et slikt press. Men mor sa: "Dette skal gå naturens gang. Og dersom barnet får leve, skal jeg gi det til Gud!" (Jeg tror sannelig Gud hørte den bønnen, i og med at jeg idag er frelst og forkynner Guds Ord). Vel, jeg ble født, måtte ha 4 blodoverføringer, men sto det over. Men nå dukket et annet problem opp. Det var jo fortsatt stor sjanse for, at det nyfødte barnet (meg) kunne dø. Derfor ble det sendt bud på en prest, og foretatt såkalt "hastedåp" der på sykehuset.
Man mente tydeligvis, at dersom jeg ikke fikk tre never vann på hodet, så ville jeg ende i fortapelsen, om jeg skulle dø der på sykehuset.... Dette sier ikke så rent lite om både Gudssyn og menneskesyn hos de, som forfekter læren om spedbarnsdåp...
På vikingtiden ble vann øst over et barns hode. Det ble kalt å vatne barnet. På den måten ble de "innviet til livet, slekten og underlagt slektens husguder". (Kilde: Danmarks historie i hedenold, København 1855, III, side 336.) Vi leser i Snorre Sturlasons saga om Harald Hårfagre da han fikk sitt navn. Snorre forteller det slik: «De helte vann over hans hode, og ga han navnet Harald».
Kanskje disse førkristne ritualer var med og påvirket kristenheten mot spedbarnsdåpen i oldtiden og middelalderen. Men Bibelens dåp, som er til Kristus, har troen som en betingelse for dåpen. Den som blir døpt må være så stor at man tror på Ham, som man blir døpt til.
6. HINDER FOR DÅPEN?
Vi leser i Ap. gj. 8:26-40 om Filip og hoffmannen: "Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. Filip brøt opp og drog av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe."
"Han var nå på hjemvei, og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han bad Filip stige opp og sette seg sammen med ham."
"Men det avsnitt i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn. I hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen?"
"Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham."
"Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Asdod. Han drog gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea."
Hoffmannen sa: «Se her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Og Filip sa: Tror du av hele. ditt hjerte så kan det skje». (vers 36-37). Troen er en betingelse for dåpen. Troen er en nødvendighet for at dåpen skal ha verdi for Gud som en dåp. Videre er også troen en forutsetning for å tekkes Gud.
Bibelen sier: «Uten tro er det umulig og tekkes Gud for den som trer fram for Gud (enten for frelse, helbredelse, vanndåp, bønnebegjæringer eller hva som helst annet), må tro at han er til, og at han lønner den som søker ham». (Hebreerne 11:6).
Dette skriftstedet viser, at dersom du bøyer deg på møter tusen ganger for å bli frelst, men ikke hadde tro, ville ingen av de tusen gangene tekkes Gud så du ble frelst - for uten tro er det umulig å tekkes Gud! Om de salvet og ba for deg med olje for helbredelse tusen ganger (det er en fin seremoni), men du ikke hadde tro, da ville du aldri blitt helbredet, for uten tro er det umulig å tekkes Gud. Dersom du ble døpt i vann tusen ganger, før du hadde tro (det kan være en høytidelig seremoni), tektes ingen av dåpene Gud, «for uten tro er det umulig å tekkes Gud», hva det enn gjelder. Jesus sa: «Den som tror og blir døpt...» (Markus 16:16)
7. HVEM KAN TRO? OG HVORDAN KOMMER TROEN?
Før jeg ble døpt slik som de første Kristne, fortalte noen meg, at vi fikk troen som gave i vår spedbarnsdåp, derfor hadde vi tro, da vi ble spedbarnsdøpt, og derfor tektes det Gud. Jeg trodde dette, inntil jeg fikk se, hva Bibelen lærer om troen, og leste Bibelens oppskrift på tro.
Vi leser Romerbrevet 10:10-17: "Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»
Bibelen sier: «Hvorledes kan de tro, der de ikke har hørt». (vers 14).
«Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord». (vers 17). Vi må altså høre forkynnelsen av Guds ord, før vi kan tro. Jeg hadde jo ingen ting hørt, da jeg ble spedbarnsdøpt. Jeg visste jo ikke engang, at jeg levde! «Hvorledes kan de tro der de ikke har hørt?», sa Bibelen, og da forsto jeg klart, at jeg ikke hadde den personlige Kristne tro, da jeg ble døpt som et spedbarn.
Jeg oppfattet derfor det, far og mor hadde gjort med meg, da jeg var spedbarn, mere som en barnevelsignelse, enn som den Nytestamentlige dåp, som krever personlig tro. Derfor ble jeg døpt som en troende, etter at jeg hadde blitt frelst og fått en personlig tro på Jesus Kristus.
-----------------------------------------------------------------------------
Dette dåbssyn rejser et presserende spørgsmål:
Er begrebet "arvesynd" ikke Bibelsk?
