Fra Facebook.4. maj 2014.
Av Olav Frærli.
8. JESU DÅPSBEFALING – OG APOSTLENES PRAKSIS
Apostlene fikk jo høre Jesu dåpsbefaling fra hans egen munn. Derfor kunne de ikke misforstå Han. Slik som de praktiserte dåpen, slik måtte det da være Jesus hadde befalt og ment. Hvordan gjorde så apostlene:
1. De 3000 som ble frelst på Pinsedag
Vi leser Ap.gjerninger 2:37-42: «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene».
Da de tre tusen ropte og spurte hva de skulle gjøre for å bli frelst, svarte Peter straks:
«1) Omvend dere og 2) enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse (altså dåpen skulle legges til syndenes forlatelse som de mottok i omvendelsen), så 3) skal dere få den Hellige Ånds gave». (Ap. gjerninger 2:38).
Dette verset blir ofte kalt for ”Peterpakken”. I dette begrepet legger man, at den troende får del i de tre ingredienser som følger med frelsen: omvendelse – dåp - åndsdåp. Det paradoksale er, at mange Kristne går igjennom et langt liv med Herren, før de endelig har mottatt hele ”Peterpakken”. Ja, det er faktisk mange Kristne ,som aldri ”pakker opp hele pakken”.
Den nytestamentlige standard var, at de opplevde alle disse tre tingene på en og samme dag! Og Bibelen sier videre: «De som nå tok imot hans ord ble døpt . . .» (vers 41) «og de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære» (vers 42). 2.
2.Vekkelsen ved Filip i Samaria
Vi leser Ap.gjerninger 8:5-12: "Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen. Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utgav seg selv for å være noe stort. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. De gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved sine trolldomskunster. Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner."
Her leser vi om Filips store vekkelse i Samaria, hvor skarer ble frelst og helbredet «og det ble stor glede der i byen» (vers 12). Først kom de til tro, deretter lot de seg døpe både menn og kvinner.
3. Filip og Hoffmannen
I Apg. 8:26-40 har vi allerede lest, hvordan den eEtiopiske hoffmannen ble frelst og døpt. Han kom først til tro på at Jesus var Guds Sønn, og ble, deretter døpt umiddelbart.
4. Paulus’ dåp
I Ap.gjerninger 9:1-20 leser vi: "Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og utbad seg fra ham brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem. Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre!"
"Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette. Og spør i Judas' hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber!"
"Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn. Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
"Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra hans øyne, og han kunne se. Han stod da opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen."
"Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn." Her leser vi om Paulus' møte med Jesus på Damaskusveien, Ananias ble deretter sendt til ham fra Gud, og sa: «Og nå hva venter du etter? Stå opp og la deg døpe».
Og Bibelen sier: «Han sto opp og ble døpt». (Ap. gjerninger 9:18)
Paulus var lydig mot befalingen, og han formaner alle kristne i 1. Korinter 4:16 og sier: «Jeg formaner dere derfor: Bli mine etterfølgere».
5. Paulus’ dåpslære i praksis
Paulus var vel den fremste apostel i den første kristne tiden. Og etter hvert var det en del troende som begynte å skryte av at «jeg er døpt av Paulus». På grunn av dette hadde Paulus som regel noen av sine medarbeidere til å døpe for seg, «for at ikke noen skal si at dere ble døpt i mitt navn».
Vi leser: 1 Kor 1:12-15: "Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus' navn dere ble døpt? Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn."
Men likevel døpte Paulus i flere anledninger, hvor det var nødvendig for ham selv å døpe. I Ap. gjerninger 19:1-7 leser vi, at han møtte noen i Efesus som «var kommet til troen»:
"Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Det var omkring tolv menn i alt."
9. HELE «HUS» SOM BLE DØPT
Vi leser flere steder i N. T. om flere «hus» som kom til troen og ble døpt. I disse familiene måtte det vel være spedbarn? Det tror jeg også. Men leser du nøye, vil du få se, at ingen spedbarn ble døpt. Det viser fortellingene om disse klart. La oss ta for oss alle «husene», som Bibelen taler om:
1. Kornelius’ hus
I Kornelius’ hus, som vi leser om i Ap. Gjerninger 10, var det sikkert både spedbarn og andre mindreårige barn, for det står «mens Peter ennå talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet». (Vers 44).
Den Hellige Ånd falt altså bare på dem «som hørte ordet». Ånden falt ikke på spedbarn i vognene, eller på småpikene, som var opptatt med dukkene sine, eller på småguttene, som lekte på gulvet, ivrig opptatt. Den Hellige Ånd falt kun på dem, som hørte ordet, og det var dem, Peter bød skulle døpes, «de som har fått den Hellige Ånd, likesom vi».
Les nøye versene 44-48:
"Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli hos dem noen dager."
Det var altså bare dem, som hørte ordet, og derved fikk Den Hellige Ånd, som ble døpt i Kornelius' hus. De som ikke hørte ordet, ble ikke døpt.
2. Lydias hus
Men i Lydias hus var det vel spedbarn? Nei, det står ikke at hun var gift engang! Hadde hun vært gift, hadde det stått mannens hus, for Bibelen omtaler alltid mannen som husets herre.
Vi leser Ap. Gjerninger 16:14-15: "En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun gav akt på det som ble talt av Paulus. Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss."
Se også Apg 16:40: "Etter at de var kommet ut fra fengslet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så drog de videre."
3. Fangevokterens hus
Vi leser Ap. Gjerninger 16:27-34:
"Fangevokteren fór da opp av søvne. Da han så at dørene til fengslet stod åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud."
Bibelen forteller, at Paulus og Silas først «talte Herrens ord til ham (fangevokteren), og til ALLE som var i hans hus». Her var det helt sikkert ingen spedbarn, for ingen «taler Herrens ord» til spedbarn. Deretter forteller Bibelen videre: «Straks ble han døpt med alle sine . . og han frydet seg, etterat han med hele sitt hus, var kommet til troen på Gud». (Apg. 16:32-34). Her kunne alle tro, før de ble døpt.
4. Krispus’ hus
Vi leser i Ap. Gjerninger 18:8: «Men synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korinterne som hørte ham kom til troen og lot seg døpe». Her kom også hele huset til troen før dåpen.
5. Stefanas’ hus
I 1 Kor 1:16 forteller Paulus, at han har døpt Stefanas' hus. Var det spedbarn der? Paulus sier et annet sted om Stefanas' hus: «Dere kjenner Stefanas hus, at de er førstegrøden av Akaia, og at de (Stefanas' hus) har stilt seg til tjeneste for de hellige». Spedbarn kan ikke stille seg til tjeneste, men må selv betjenes. Alle i Stefanas' hus var altså så store at de kunne tro.
10. DÅPENS FORM
Hva er så dåpens rette form? Vi går til Bibelen igjen: Ordet «dåp» i grunnteksten, det Greske ordet baptismo, betyr «neddykkelse». Det er ikke tre små never vann på hodet. Bibelen sier at «Johannes døpte i Enon, nær ved Salem, fordi det var mye vann der». (Johannes 3:23). Dersom dåpen var bare tre never vann, trengtes det jo ikke så mye vann.
Da Johannes døpte Jesus, var det på samme måte: neddykkelse. Vi leser: «Men da Jesus var blitt døpt, steg han opp av vannet». (Matteus 3:16) På samme måte utførte apostlene dåpen.
Vi leser da Filip døpte hoffmannen i Ap. Gjerninger 8:38-39: "Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede."
Den som ikke har steget ned i vannet og blitt døpt, og deretter steget opp av vannet, har heller ikke blitt døpt med Bibelens dåp. Tilmed Martin Luther innrømmer langt på vei dette i sine skrifter. Se her hva Luther sier: "Dåpen heter 'baptismo' på gresk, 'mersio' på latin, et ord som brukes når en senker noe helt ned i vannet slik at vannet går sammen over det. Og selv om det på mange steder ikke er vanlig å senke barna helt under i dåpen, men bare å stenke litt vann over dem med hånden, så skulle det likevel være slik. Det ville være riktig at man, ifølge betydningen av ordet dåp, helt og holdent senket barnet eller hver som blir døpt, ned i vannet og igjen tok det opp av det.." - Fra "Luthers reformatoriske skrifter", side 64-65.
11. MOTBILDET - DÅPEN
Les nøye gjennom 1 Peter 3:18-21: "For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse."
Vi leser at Noa gikk inn i arken. Arken er et bilde på Kristus. Det står: «I hvilken (arken) noen få, åtte sjeler ble frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen, som ikke er en avleggelse av kjødets urenhet» (vers 20-21).
Legg merke til uttrykkene i arken, og ved vannet. Det står altså at Noa ble frelst i arken, ved vannet. I 1 Mosebok 7 leser vi, at Noa og hans familie gikk inn i arken syv dager før vannflommen kom. Fra den stund var de frelst i arken.
Men arken sto fremdeles på den av Gud fordømte jorden. Men så kom regnet og vannet steg og steg og løftet arken høyere og høyere, og skilte Noa, og dem som var i arken, fra den ugudelige verden. Altså: Noa ble frelst i arken, ved vannet. Og Bibelen sier: «Det (vannet), som også nå frelser (eller skiller) oss (fra verden) i sitt motbilde, dåpen, som ikke er en avleggelse av kjødets urenhet (dvs. det er ikke frelse fra kjødets synder)». (vers 21).
Som Noa ble frelst i arken, og ved vannet skilt (frelst) fra den ugudelige verden, slik blir vi frelst i dag i Kristus, og skilt (frelst) ved vannet (dåpen) fra den ugudelige verden, - men i MOTBILDET av dette. Arken fløt oppå vannet og skilte Noa fra verden. Motbildet av dette må da bli under vannet, og dette motbildet er dåpen (vers 21). Dette er derfor dåpens form, man døper under vannet.
12. HVA ER DÅPEN?
1. Dåpen er en begravelse av det gamle livet i synden Vi leser Romerne 6:3: «Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden». Vi leser også Kolosserne 2:12: «idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde».
2. Dåpen er et skille mellom verden og Guds folk Dette har vi sett ut fra 1 Peter 3:20-21, samt fra Romerne 6:4, at vi står opp igjen fra dåpen for «å vandre i et nytt levnet».
Da Israel gikk gjennom Rødehavet, var dette et forbilde på dåpen. Vannet sto på begge sider omkring dem, og skyen sto over dem, så de gikk under havet, og kom opp igjen på den andre siden.
Vi leser 1 Korinter 10:1-2: "For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet." De ble da skilt ved vannet (havet) fra den ugudelige verden (Egypt). De skulle ikke ta snarveien til Kana’ans land.
Vi leser nøye 2 Mosebok 13:17-18: "Da nå Farao lot folket fare, førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste. For Gud sa: Folket kunne angre seg når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt. Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Så drog Israels barn fullt rustet ut av landet Egypt." Vi må heller ikke ta snarveien og gå utenom vannet som Gud har befalt!
3. Dåpen er en samvittighetspakt med Gud 1 Peter 3:21 forteller dette. Altså før man kan bli døpt, må man være så stor, at man har fått samvittigheten i orden, for den Nytestamentlige dåpen er en samvittighetspakt med Gud.
13. DE TRE SOM VITNER
Det var Jesus som innsatte den bibelske dåpen. «Han er den som kom med vann og med blod, Jesus Kristus - ikke bare med vannet, men med vannet og blodet og Ånden. For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer». (1 Johannes 5:6-8).
• Blodet vitner for Gud, at min synd er sonet. (Hebreerne 9:11-12 og 12:24)
• Ånden vitner for oss, at vi er Guds barn (Romerne 8:16)
• Vannet (dåpen) vitner for verden, at vi har begravet det gamle livet, og begynt et nytt liv i Jesus Kristus. (Romerne 6:4)
Vi leser Galaterne 3:26-27: "Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus."
I dag er det mange kjente teologer, også innenfor ”lutherske kretser”, som går bort fra spedbarnsdåpen. Karl Barth - som vel i dag regnes for en av verdens fremste teologer - tror ikke lenger på spedbarnsdåpen. Mange kirkefolk over hele verden blir nå døpt med bibelsk dåp. Ja, mange kirkesamfunn har, på sine kirkemøter i det siste, behandlet om de skal gå over fra ”spedbarnsdåp” til bibelsk dåp.
«Og Han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!» (Markus 7:9) Slik ser også ”barnedåpen”, med den hedenske vannøsingen vakker og høytidelig ut, men det er bare en seremoni oppfunnet av mennesker. Den har en hedensk opprinnelse og fortrenger samtidig den virkelige dåpen, som er innstiftet av Jesus selv.
Men konfirmasjonen da, sier noen, den må da tross alt ha en verdi. Men svaret er: nei! Ideen med faddere og konfirmasjon er introdusert for å lage en slags overgang eller forklaring, som skal rettferdiggjøre dåp uten personlig tro.
Luther og de andre reformatorene avskaffet konfirmasjonen med begrunnelsen av, at den også er en menneskelig tradisjon uten ankring i Skriften. Men tradisjonen ble innført igjen i Danmark og Norge i 1736.
Luther kalte denne handlingen et narreverk. Ungdommene ble narret til å love noe, de fleste av dem ingen planer hadde om å holde. Da som nå fulgte mange av dem skikken og gledet seg til å bli betraktet som voksne og til gavene de skulle få.
Bibelen sier: «Du (Gud) har gitt dine befalinger, for at en skal holde dem nøye». (Salme 119: 4). Dåpen er en befaling av Jesus. Den skal ikke skje før vi tror, men etter. Jesus sa selv da han ble døpt: «La det nå skje, for således sømmer det seg å fullbyrde all rettferdighet». (Matteus 3:15)
---------------------------------------------------------------------------------------------
Er den Kristne barnedåb stadig en gyldig Kristen dåb?
Er det tiden nu til at forandre på denne skik?
