Fra Sokelys.com/13. maj 2015.
En teologi som vekker debatt
At mange Kristne, undertegnede inkludert, finner “Cessationisme” meget problematisk, henger sammen med det faktum, at Guds Ord ikke entydig fastslår, at nådegavene er opphørt.
Alt, Skriften sier om dette, er, at de engang skal opphøre, og det gir oss god grunn til å hevde, at nådegavene vil forbli i funksjon, inntil Herren gjør alle ting nye.
Et annet faktum, vi må ta i betraktning, er, at millioner av Kristne har erfart noe i sitt liv, som, man mener, er en erfaring, man kan lese om i Den hellige Skrift.
Menigheten i Korint talte i tunger, Paulus forteller, at han talte i tunger og slo dette fast: “Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp." (1 Kor 14:5)
En av dem, som hevder seg å holde fast på “Cessationism”, er Justin Peters, som nylig besøkte Agder og Rogaland. Enkelte her på Søkelys satt åpenbart kaffen i halsen, når de skjønte, at Justin Peters holder fast på “Cessationisme”, og jeg kan dels forstå reaksjonene.
Samtidig må vi også erkjenne, at de, som holder fast på en slik lære, har mange poeng, i og med at vi ser lite av helbredelse i vår tid. Enkelte Predikanter har langt på vei forsøkt å bøte på denne mangelen, og en av dem, Peter Popoff, som samler tusenvis av tilhengere den dag i dag, ble for flere år siden tatt for ren svindel med sine påståtte “nådegaver”, og det er ikke til å legge skjul på, at svært mye av det, som markedsføres som Kristne under i vår tid, er ren svindel.
Samtidig som dette er sagt, så er det heller ikke tvil om, at det midt i en Verden av forfalskning og såkalte helbredere, som bløffer og bedrar, kan finnes noe ekte og genuint fra Gud.
Bibeltekstene forteller om nådegavene. Millioner av mennesker erfarer, at de har opplevd noe unikt, noe genuint, som har fått livsforvandlende karakter, og som også kan begrunnes med de ord, man finner i Bibelen, og siden Guds Ord ikke entydig forteller, at de mirakuløse nådegavene er opphørt, mener jeg, at “Cessationismen” ikke gir et fullgodt og utvetydig svar på spørsmålet omkring nådegaver i dag.
I USA har debatten mellom dem, som er for, og dem som er uenig i “Cessationismen” pågått i flere år i en broderlig atmosfære, og la det være sagt, jeg tror ikke, dette spørsmålet er av frelsesavgjørende betydning, da det finnes oppriktige brødre og søstre på begge sider.
Imidlertid tror jeg, dem som hevder, at de mirakuløse nådegavene er opphørt, går glipp av en åndelig rikdom, vi ikke alltid forstår, men talsmenn for nådegavenes eksistens og berettigelse i dag må heller ikke være redd for å erkjenne, og ta avstand fra forfalskninger.
Mange av vår tids mirakelmenn er helt åpenbart sjarlataner, som utnytter folks godtroenhet og søken etter helbredelse for vinningens skyld. Innenfor Kristenheten ligger det mye penger i kombinasjonen sykdom, bønn og helbredelse, og er helbredelsen eller nådegaven avhengig av den sykes lommebok eller vilje til å “så” inn i en eller annens virksomhet, står vi overfor forfalskninger, vi rett og slett må fordømme og ta avstand fra.
