Af Dag Rune Lid.Gjennom det frafallet som har skjedd i vårt folk i den siste generasjonen, har sangen og musikken blitt en viktig faktor for å føre verdens ånd inn mellom Guds barn. Sangen i den kristne forsamlingen er et symptom på den åndelige situasjonen mellom Guds folk.
Om vi leser Israels historie ser vi at i frafallstider blir Guds folk i særlig grad smittet av de hedenske nabofolk. Det virker som det ingen grenser var, og verst var kanskje tempelprostitusjonen som kom fra den kanaaneiske Astartedyrkelsen.
Under øvsteprest Eli kan vi lese om at de «lå med» de kvinnene som kom for å tjene i Guds hus. 1 Sam 2:22 Historikerne mener det var tempelprostitusjon ved tempelet i Jerusalem frem til år 500 f. Kr. Det er en rystende fortelling om hvor langt frafallet kan gå, når hyrdene svikter.
David var mannen etter Guds hjerte. Han falt, men lot seg vekke på ny og på ny. Da David skulle føre arken tilbake til Jerusalem, brukte han musikk han selv valgte, og det gikk galt. 1 Kr 13:8 og 15:13 jf. Amos 6:5 Neste gang lyttet han til Herrens råd gjennom profetene Gad og Natan. 1 Kr 15:14 ff 2 Kr 29:25 Da gikk det godt.
Sang og musikk
I mine yngre år fikk vi høre at musikken ikke hadde noe med den åndelige verden å gjøre. Bare teksten var bra, kunne all musikk brukes i Guds rike, selv om Bibelen forteller at da David spilte for Saul, vek den onde ånden fra han. 1 Sam 16:23
Vi fikk høre: «Hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken?», selv om djevelen aldri har hatt noe godt å tilby Guds folk. Hva sa Herren i fordoms tid til sitt folk? «La meg slippe dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.» Amos 5:23
Utviklingen har gått svært raskt på dette området, og sang og musikk har på mange måter vært en plogspiss i verdsliggjøringen av Guds folk. Den musikk og den ånd som fulgte opprørsmusikken som begynte å utvikle seg på 50-60 tallet, har fått trenge seg inn mellom Guds folk. I dag er denne sangen, musikken og rytmen godtatt langt inn i det som har vært kalt det konservative kristenfolk.
Det er få kristne som lenger stiller spørsmål om det kan være rett for en kristen å lytte til en slik opprørsk musikk, selv om Herren sier: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i han.» 1 Joh 2:15
Med denne musikken har så dansen kommet, og utviklingen har gjort at også den er blitt «stueren» i kristne sammenhenger. Vi kan lese om «kristne» konserter som blir avsluttet med dans, og selv innenfor den kristne friskolen er det mange som ikke ser trangen til å søke fritak for dansen så lenge en er i et «trygt miljø». Men Skrifta sier ennå: «Kjødets attrå er fiendskap mot Gud.» Rom 8:7
Forførelse
Mange unge blir forførte gjennom det som her skjer, og de blir oppslukte av den såkalte «kristne» rockemusikken. Da blir veien til verden kort, og en ser dem gjerne ikke lenger der Guds ord blir forkynt. Hyrdene svikter som Eli, og de unge blir forførte.
En kristen ble intervjuet av en verdslig journalist, og i samtalens løp siterte han det forfatteren Sigurd Hoel sa om dansen: «Dans er en tillatt form for hor.» Den verdslige journalisten svarte og sa: «Ja, det var derfor jeg gjekk på dans!» Verden ser ofte langt betre hva som skjer enn de som bekjenner kristennavnet.
Hva sa Herren til sitt folk i farne tider? «Skikk dere ikke lik denne verda, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Rom 12:2
Det står om at den synd Elis sønner gjorde for Herrens åsyn var overlag stor, for de ringaktet Herrens offer. Det er det samme som skjer også i dag, når Guds folk forkaster Ordet og setter underholdningen i fokus. Da forkaster de også Jesus Kristus selv, for han er ett med Ordet. Dypest sett er det Guds offer som da blir ringaktet, akkurat som i fordums tid.
Det endte med tempelprostitusjonen i Elis tid. Når Jesus i Matt 5:28 sier: «Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drivet hor med henne i sitt hjerte», da trenger en ikke være profet for å se at det samme skjer i dag. Resultatet blir at vi får «kristne» samboere.
Det er ikke lett når barna bryter med det som vi som foreldre mener er rett innenfor arbeidet i Guds rike. Men svikter vi i å rettlede dem, da svikter vi både Herren og våre egne barn. Herren var klar i sin domstale til Eli: «Du ærer sønnene dine mer enn meg.» Gjør jeg som Eli?
Veien til vekkelse
Det var den lille gutten Samuel som fikk i oppdrag å formidle Herrens dom til Eli, og han slo ikke av. Han lot seg selv vekke av Herrens ord og han ba: «Herre tal!» Det førte til at «Herren var med han og han lot ikke ett av ordene sine falle til jorden.», og Herren sørget for at «Samuels ord kom ut over hele Israel».
Samuel satte ikke lyset under skjeppa, men han forkynte Herrens dom til et frafallent folk. I 1 Samuel 7 kan vi lese om da det var gått 20 år, «da sukket heile Israels hus etter Herren.» Da hadde Herren gjennom Ordet fått nå inn til hjertene slik at de var mottakelige for hans vekkende ord. Heile Israels historie ble snudd, og de fikk stordomstiden under David og Salomo – fordi det var en som lot seg vekke.
Hvor går veien til vekkelse i dag? Den går den samme veien som i fordums tid: «Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Jer 15:19
Jeremias hadde vært en god og konservativ profet, men var på vei til å falle fra. Men han lot seg vekke, og ble igjen et redskap i Herrens hånd. Han ble berget, men folket ville likevel ikke lytte til hans røst. Til slutt gjekk Herrens ord i oppfyllelse og det ble pest, sult og sverd, og de som overlevde ble førte som fanger til Babel.
Men i Babel reiser Herren på ny opp en som begynner å be: «Vi har syndet og gjort ille … Vi hørte ikke på profetene dine… Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og staden som er nevnt med ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.» Dan 9
Ble Daniels ord hørt i himmelen? Ja! Med det samme han begynte å bære fram sine ydmyke bønner ble de hørt, og han fikk et himmelsk svar – langt utover. Herren er den samme i dag! Måtte vi gjøre som Samuel og Daniel!
Oversat fra nynorsk af Reidun Løland
Dag Rune Lid, frå kronikk i avisa Dagen 5.7.11
Josafat.no/
