Av Kurt Urhaug.
Det var i Terebintedalen, at Goliat stod fram og spotta Israel i 40 dager. ”Da Saul og hele Israel hørte. hva Filisteren sa, ble de motløse og meget redde.” (1 Sam.17:11).
Goliat avvæpnet Israel med spottende ord. Frykten var våpenet, som ble brukt mot Israel. Dette er noe, vi kjenner til i dag. Djevelen er Guds store motstander. Hans ord er spott og løgn. Han er løgna sin far, og det han taler er falskt. Men dette glemmer vi ofte.
Hva skal vi frykte, når han taler løgn? Han kommer med tvil og taler ikke sant om forsoningen og frelsen. Dette gjør han for å gjøre Guds folk motløse og redde. Jeg tror, vi skal legge merke til, hva David gjorde. Da Goliat stod på som verst, kom hyrden David og gikk i møte med Filisterfyrsten. Med seg hadde David en hyrdetaske, som han hadde om livet, en slynge og fem steiner. De var runde og fine, og han hadde funnet dem i bekken.
Da Goliat så David, foraktet han ham og gjorde han til latter. ”Og Daniel stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff Filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.” (1 Sam 17:49).
I møte med hverdagen og de mange ting, som kan gjøre oss motløse og redde, kan vi gjøre som David. Vi går ned til bekken og finner oss noen fine steiner, legger dem i hyrdetasken, som vi har rundt livet, og slyngen har vi i hånden.
Bekken, som vi taler om, er Guds Ord. Her finner du mange fine sanninger, som du kan gjemme i ditt sinn og hjerte. Da er det ingen røster, som kan forstyrre freden, som du har med Gud. Det gjør deg til en seirende kristen.
”Kilde og bekk lot Du bryte fram, Du tørket ut evige strømmer.” (Salme 74:15). ”Alle mine kilder er i Deg.” (Salme 87:7). ”Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode.” (Salme 110:7).
Guds ord priser den salig, som har sin lyst i Herrens lov. ”Han skal være lik et tre plantet ved rennende bekker.” (Salme 1). Det, som du finner i ”Guds bekk,” er rike og kostbare sannheter. ”Din munns lov er bedre for meg enn tusen stykker gull og sølv.” (Salme 119:72).
”Herrens lover er sanne, de er alle sammen rettferdige. De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.” (Salme 19:10-11).
Bibelen er en kilde, der du skal få drikke og samle deg krefter til hverdagen sine mange utfordringer. Det er verdifulle skatter, som er verdt å gjemme i sinn og sjel, og som du kan få bruk for, når den vonde kommer og vil røve Gudslivet fra deg.
Da skal du få legge de fine glatte steinene i slyngen og bruke dem mot Djevelen. Da vil han straks gå.
Da Israel var i Terebintedalen og hørte på Goliat, satt de redde i sine telt. Men bekken rant forbi dem uten at de tenkte på, hva som var i den. David fant fem fine steiner. Mange sitter i sine telt og er redde og motløse.
Abraham gjorde det samme. Da tok Herren tak i Abraham og ledet han utenfor og sa: ”Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem!” (1 Mos 15:5).
Abraham så mer på omgivelsene og hvor håpløst, alt var. Abraham så på seg selv, og Israel hørte på spotten til Goliat. Mange av Guds barn i dag er som Israel i Terebintedalen og som Abraham i sitt telt.
La Herren få lede deg utenfor! Der kan du drikke av bekken. Guds ord er en kilde, som aldri blir tom. Her finner du næring og mange fine sanninger, som du kan gjemme i ditt hjerte. Det vil løfte ditt blikk bort fra deg selv og oppover og hjemover.
Når du det gjør, ser du stjernene. Som tallet på dem er Guds løfter over ditt liv. – ”Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode.” (Salme 110:7)
