Ruths Bog - del I.

Fra Facebook.
Av Terje Treidene.

Tidspunkt for boken: Den er skrevet en gang i dommertiden.
Forfatter: Mest sannsynlig Samuel

En liten bok med stor betydning
Bare to bøker i Bibelen har kvinner som hoveperson. Den ene finner vi her, og den andre er Esters bok De hadde noe felles:

Ester, som bodde utenfor Israels land, giftet seg med en hedning. Mens Ruth, som var en hedning, gifter seg med en Jøde. I de to kvinners giftemål ser vi hele Guds frelse åpenbares. Og på den måten blir alle nasjoner inkludert i frelsen.

Før vi går igang med boken, har jeg lyst til å si noe om, hva det enkelte navn betyr.
Elimelek betyr: Min konge er Gud.
Noòmi betyr: Ynde
Mahlon betyr. Den sykelige
Kiljon betyr: Den visne

De var Efraitter som betyr fruktbar De bodde i Betlehem, som betyr Brødhuset. De bodde i Kaanan, som betyr lovprisning. Alt lå altså til rette for, at de kunne leve et godt liv på den plassen, de nå var.

Men slik gikk det ikke. Jødene ble mer og mer verdsliggjordt og selvopptatt, jo lenger de levde i løfteslandet. Så navnene på sønnene er ikke tilfeldig. Det sier veldig mye om den tilstand, Guds utvalgte folk etter hvert kom inn i. Det hadde sikker flere årsaker men en av dem var det vanstyre, som dommerene på den påførte sitt folk. De satte Guds ord til side og styrte landet etter sine egne råd og tanker. (Jfr idag med biskoper som fornekter Guds ord) Hva fødes i en slik kirke?

Ja. For noe blir det vel født der også. Jeg kan ikke denne gang gå dypere inn i dette nå. Men det en må være klar over, at barna, som blir født inn i en slik sammenheng, er ufrie barn (trellkvinnens Hagars barn og ikke den frie kvinnes barn) Det blir noe sykelig og vissent over hele den «kristendom», som styrer livet sitt etter sitt egets hjerte tanker og råd.

Skulle Guds ord beskrevet den tid, vi nå lever i, så måtte den ha utrykt seg på samme måte som avslutningsordene i Dommernes bok "I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne."

Den største ulykke, som kan ramme vårt land, er ikke de store naturkatastrofer, men at Gud tar lysestaken vekk i fra oss. Da sitter vi tilbake i mørket uten å finne veien inn til Guds hjerte. Da styres ikke vår ferd og våre ord etter Guds ord lenger, men etter hva vår fornuft og våre følelser sier oss. Og det er virkelig det, vi ser så mye av i dag. Biskoper, prester og mange predikanter fortolker Guds ord etter eget hode og forgodtbefinnende. Da lyder det ikke lenger et "så sier Herren", men et "jeg mener og jeg tenker og jeg ser det slik".

Men Gud følger med og våker over sitt ord også i disse tider. Og mange, som bar kristennavnet, vil få en tung dom av Herren.

Det er jo egentlig merkelig, at det kan oppstå hunger i Betlehem. Det som hadde fått navnet brødhuset. Men hva hjelper det oss, om hele huset er fullt av brød, hvis vi ikke eter av det?

Det er to slags hunger, som møter oss i Guds ord. Den ene hunger har jo med det vanlige brød å gjøre. Men det ligger en annen hunger dypt skjult i et menneskehjerte, som ingen andre enn Jesus kan stille. Og den hunger var det Jødene kom inn i, etter at de hadde forkastet Jesus. Han som kom til sine egne, men de ville ikke ta imot Ham.

Hvorfor er det så mange religioner i verden, så mange ismer og tismer. Så mange, som søker uten å finne Han, som kan mette hungeren. Jo, fordi de har vendt seg vekk fra brødhuset! Og det er jo dette, som har vært Jødenes tragiske historie gjennom årtusner.

Da Elimelek da tar beslutningen om å reise vekk ifra Betlehem, så var det et valg, han tok på egne vegne. Det var ikke etter Guds plan, det skjedde. Han hadde heller ikke tenkt, at dette oppholdet i Moabitterens land skulle vare særlig lenge, men det varte altså i ti år. Og i disse ti år gikk alt fra vondt til væree for denne lille familen.

Familien står her som et bilde på hele Israel, men også på den enkelte Kristne sin vandring gjennom livet. Og det er jo dette så mange kan fortelle om. De kom bort ifra Gud, fordi de så ikke faren i å bosette seg i fiendeland.

Lot dro sine telt bort mot Sodoma. Dett førte til, at han ble værende der. Han hadde nok ikke tenkt, at det skulle gå slik, men det førte likevel til, at han ble værende der. Men også nå mitt i dette valg, så ser vi Guds frelsesplan bli gjennomført.

Moabittene var jo etterkommerene etter Lot. Det er jo sønn til hans eldste datter, da de to døtrene skjenket sin far full og gikk inn til han. Moabittene ble utestengt ifra Guds omsorg, fordi de ikke ville tro, at det var Gud, som ledet folket ved utfrielsen i fra Egypt.

Det var jo også de, som leide Bileam, fordi de ville ha ham til å forbanne Israelsfolket. Derfor gikk denne sannhet i oppfyllelse på dem: Den som forbanner deg (Abraham), den vil jeg forbanne. Så her hviler det en forbannelse over Moabitterene, som bare Gud kan ta vekk.

Og på hvilken måte gjør Han det: Jo, Han tar Moabitterkvinnen Ruth og innlemmer henne i den slekt, som en gang i tiden føder Jesus til jord. Den slekt, som egentlig er forbannet bort fra Guds åsyn for alltid, blir her av nåde tatt inn igjen i løftene. Og det er jo det som så ufattelig stort å se.

Nåde er jo alltid dette: At Gud i sin uendelige kjærlighet til oss handler ikke med oss på grunn av, men på tross av. Vi er ikke elsket for vår egen skyld, slik som det synges i dag. Men vi er elsket for Jesu skyld. Der ligger grunnen for, at Gud kan ta dette forbannede folk og legge det inn i slekten til Jesus.

Men denne første del av teksten handler også om, hvilke vilkår Jødene alltid har levd under i denne verden. Da Noomi bestemmer seg for å reise tilbake til Israel, er hun den eneste igjen av denne lille familien. 3/4 av denne famielen dør i Moab. Men det er også et håp, som lyser i denne tilstand. Orpa og Ruth kommer inn i familien.

Noen hevder, at det ikke er Jødene, som har lidd mest opp i gjennom historien. Det er andre, som har lidd like mye. Dette tror jeg kun kan sies av dem, som ikke har noen kunnskap om Israels historie. Jeg har lyst til å nevne noen av de største. For sannelig har orde:t La ditt blod komme over oss og våre barn, gått i oppfyllelse.

1. Fra mai til juli 1096 ble 12000 Jøder drept i Rhinland.

2. I november 1290 ble alle Jøder jagd ut av England under trussel av, at de ville bli hengt.

3. Fra våren til høsten 1298 ble 10.000 Jøder drept i Franken, Bayern

4. I september 1306 ble 10.000 Jøder jaget ut av Frankrike

5. I 1348 ble Jødene beskyldt for å være årsaken til svartedauen, ved at de forgiftet mange av drikkvannkildene i Europa. 1 million Jøder måtte bøte med livet.

6. Den 12. aug 1492 ble alle Jøder jaget ut av Frankrike.

7. Fra 1648 til 1658 ble 40.000 Jøder drept i krigen mellom Polen Russland og Sverige.

8. Mange av de Jøder, som overlevde dette, blir jaget videre fra Polen og inn i Ukrania, Der står Kosakkene klare til å ta i mot dem. De redusere antallet kjente Jøder i verden til under en million.

9. Senere blir et ukjent antall Jøder drept i Russland under Stalin og senere Lenin sitt skrekkregime.

10. Fra 1940 til 1945 vet vi, at Hitler likviderte over 6 millioner Jøder.

11. Det er også nødvendig å nevne Romerenes brutale fremferd. Da de inntok Jerusalem i år 70. da måtte over en million Jøder bøte med livet, og mange av de overlevende Jøder måtte flykte i fra sitt land.

I sannhet har de fått merke ordene i fra Salme 83 på sin kropp: "Kom la oss utslette dem så de ikke er et folk og Israels navn skal ikke mer kommes i hu."

Men ingen har til denne dag lykkes i å gjøre det. Så det vi her ser, er ikke bare en historie om Noo`mis tilbakekomst til sitt land. Men det handler også om Israelsfolkets tilbakevending til løfteslandet, som i dag rulles opp for våre øyne.

Og så kommer hun ikke alene. Nei, Ruth er med henne. Og jeg synes, det er en flott bekjennelse, Ruth her kommer med, når hun ikke vil forlate Noomi.

"Prøv ikke i å overtale meg til å til å forlate deg og vende tilbake. For dit du går vil jeg gå og hvor du blir vil jeg bli: Ditt folk er mitt folk og din Gud er min Gud."

Slik hadde det blitt for Ruth. Hun ville heller reise til det ukjente, som lå foran henne, en tilbake til det velkjente. Men dette sier også noe mer. En dag skal det skje, at ordene ifra Sakarias boka går i oppfyllelse:

"Så sier Herren hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en Jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med dere; for vi har hørt at Gud er med dere."

Den tid ligger forsatt foran oss. Men løftet ifra Sakarias boka kommer til å gå i oppfyllelse. Det er i denne tid, Israelsfolket skal bli det store misjonsfolkher på jord. Det kan jeg ikke si så mye om nå, men jeg er overbevist om, dette er den tid, som Hoseas taler om:

"På den tid vil jeg gjenreise Davids falne hytte, og jeg vil mure opp dens revner og reise opp det, som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager."