Fra Lov&EvangeliumNr. 10 - 2011.
Av Gunnar Nilsson.
«For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Luk 2:10-12
Det er så lett at dette med julen, med Jesu fødsel, bare blir en søt og stemningsfull historie. Men det var slett ikke så stemningsfullt det som skjedde da Jesus ble født til vår jord. Kristendommen er meget jordnær i sin virkelighetsbeskrivelse, og er ikke så «from». Det var helt sikkert ikke så stemningsfullt å bli tvunget av okkupasjonsmakten til å legge ut på en reise på et esel da fødselen nærmet seg, heller ikke da fødselsveene begynte og de ikke visste hvor de skulle ta inn og de ble henvist til en kald og ikke så helt ren stall – og ikke ha noen annen seng å legge den nyfødte i enn en krybbe. Hvem kunne ane at det var Guds sønn som ble født på denne måten, at han skulle komme i en slik fornedrelse? Men slik har kristendommen fått vandre, slik har den gått gjennom snørike alper og gjennom mange farer, oftest i enkel og foraktet menneskelig skikkelse. Slik har den kommet også til oss i det kalde Norden. I Jerusalem i tiden omkring Jesu fødsel ble det nok feiret fine og vakre gudstjenester, både med røkelse og trompeter, men Guds rike lå skjult i et lite barn i et uthus i Betlehem. For å kunne se dette, kreves det øyne som er blitt åpnet, for ellers ser man ikke noe stort i det uten bare en fattig, stakkarslig familie som er blitt oppgitt av både Gud og mennesker.
Englene bar bud til hyrdene om en glede for alt folket. «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe». Dette kan vi forstå slik som Martin Luther sier: «Tegnet, svøpet, er Den Hellige Skrift. Der er den kristne sannhet innsvøpt. Der finner vi troen beskrevet». Krybben er da forsamlingen. Nå fantes det mange krybber i Betlehem da Jesus ble født, men Jesus lå ikke i dem alle. Slik er det også i dag. Det må ligge så mange vakre barn som det bare vil i ulike krybber denne julen, men er ikke barnet svøpt i det rette lintøy, er det helt sikkert et falskt barn.
«Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys» (Jes 9:2). Hvor hjelpeløst er ikke det folk som vandrer i mørket, for den som vandrer i mørket vet ikke hvor han går hen, han ser ikke. Vi mennesker havnet i mørket ved syndefallet. Da mistet vi den «gudlikheten» vi ble skapt med, og vi fikk i stedet en likhet med djevelen, bortvendte fra Gud, såfremt denne likhet med djevelen ikke blir ødelagt og satan utdrevet av hjertet. Dersom ikke Jesus blir født, ikke bare i Betlehem, men også i våre hjerter, har vi ingen del i, eller trøst av Jesu legemlige fødsel. Merk deg dette, og hør det – i Jesu navn: Blir ikke Jesus født i ditt hjerte, så har du ingen del i ham! Ingen må tenke: hvorfor er det så nødvendig at Jesus fødes i meg? Jeg trøster meg med at han for min skyld er født av jomfru Maria, at han led og døde, og vant meg retten til å bli et Guds barn. Når jeg tror dette, så behøves det ikke noe mer. Det er visselig slik at dette er store velgjerninger, men du bedrar deg selv dersom du tror at den nye fødsel er unødvendig. Det er sant at Kristus har sonet all synd, men du har ingen del i denne forsoning om du lar din syndige natur som du har arvet i fødselen, ditt kjødelige sinnelag som du hadde med deg inn i denne verden, få herske og råde hos deg. Det er også sant at Kristus gjennom sin fødsel har gitt deg rett til å bli et Guds barn, men hva hjelper det om du ikke benytter denne mulighet, og gjennom troen, som virkes gjennom den nye fødsel, forener deg med Kristus?
Hyrdene fikk bud om en stor glede, men de nøyde seg ikke med det. De gikk straks. «La oss gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss» (Luk 2:15). De skyndte seg avgårde.
Det er ikke meningen at vi skal stå på lang avstand – stå som tilskuere til alt dette – men vi skulle gjøre som hyrdene. Ja, la oss stå opp og gå til Betlehem og se det som der har skjedd! Gå også du fram til krybben og se Guds sønn, din frelser, der han ligger svøpt på halmen. Løft ham opp i din favn og se hvordan han av kjærlighet ler mot deg – Frelseren. Har du tatt imot hans frelse?
Tenk om han kunne gis bort av mennesker! Da vet jeg at jeg ville gitt ham som julegave til alle dere som leser dette. Dersom han kunne vinnes og gis bort gjennom et ønske, å, hvor gjerne jeg ville ha ønsket ham inn i dere alle. Men det skjer ikke gjennom andres ønsker, om jeg så skrev slike betraktninger i tusen år, nei, det kan bare skje ved at Jesus fødes i deres hjerter, og bare ved at dere blir født ved Guds Ånd og Ord. Og da kommer dere også til å få kjenne fødselssmerten.
Ja, gå til Betlehem og se! Der finner du en bit av himmelen allerede her på jorden. I all enkelhet – der er det lukt av stall – en høytid og en glede over all forstand. Men tenk på omkostningene. Om du går inn der, kommer aldri lukten av stall til å forsvinne av dine klær så lenge du vandrer i denne verden. «Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg» (Joh 16:1-3).
Da man feiret de store høytidene i Jerusalem, opplevde man allerede i den gamle pakts tid en stor glede, så stor at man så fram til neste gang, og derfor brukte de hilsningsordet: Neste år i Jerusalem! Det var deres stadige ønske å treffes neste år i Jerusalem. Når vi i dag ser Jesusbarnet som ligger i krybben, synes det for meg som han sier akkurat den samme hilsen til oss alle: «Neste år i Jerusalem!». Venner: Neste år i Jerusalem – den evige staden – det himmelske Jerusalem!
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden». Amen!
