Fra Bibelsk Tro.Nr. 6 - 2013.
Av Nils Dybdal-Holthe.
Noen hyrder utenfor Betlehem fikk besøk en nattetime (Luk 2, 8-14). Så helt uvanlig var ikke det i Israel. Det uvanlige her var at noen hyrder fikk det. Amos er et eksempel i den gamle pakt. Men han skulle bli profet. Vanlige mennesker ble ikke alltid så høyt verdsatt av folket i gamle dager.
Her knytter Lukas Jesu fødsel til verdenshistorien. Han er den eneste av evangelistene som gjør det. «Det skjedde i de dager,» sier han i v. 1. Og hva slags tid var det? Jo, da Augustus var keiser i Romerriket. Han døde i år 14 e. kr. Han viser også hvor det skulle skje – i Davids by, Betlehem, v. 4. Jesu fødsel er noe som har skjedd i historien og ikke løse rykter.
Når Matteus forteller om dette, knytter han det til jødiske Skrifter og sier: «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren har sagt ved profeten,» Mat 1, 22. Slik er Jesu fødsel også knyttet til Guds profetier flere hundre år før. Jfr. Jes. 7, 14. Det er en fast og sikker historie. Bibelens profeti er pålitelig. Denne julenatta talte en engel fra himmelen til hyrdene. Ja, en stor engleskare viste seg for dem etter hvert. De sang lovsanger til Gud og æret ham, v. 13. Det må ha vært en høytidsstund for hyrdene der englene kom i flokk med stjernehimmelen over seg og himmelske toner lød. Dette var noe nytt, slikt hadde aldri skjedd i Israel før.
Hvorfor?
Jo – engelen hadde et budskap. Det var en viktig kunngjøring som angikk alle mennesker. Derfor treffer det også oss – to tusen år senere. Vi taler ikke her bare om historie. Budskapet er noe levende og av evig verdi. Vi kan gjerne si «eksistensielt», noe livsviktig.
Hva er dette budskapet?
Svaret i Luk. 2, 10-12 viser fram Jesus med flere ord. Det er rett og slett engleord. De forkynner det som skulle bli talt og sunget om i to tusen år – og nå over hele jorden. La oss konsentrere oss om dette julebudskapet nå:
1. Frykt ikke.
Hyrdene var redde for det ukjente de møtte nå. Det var ikke hver dag de møtte et himmelsk vesen. Og slik er vi alle redde innerst inne. Frykten rekker inn i vårt indre vesen. Den rokker liksom ved grunnvollen i livet vårt noen ganger.
Den første hilsen fra himmelen er derfor: Frykt ikke! Jesus brukte også dette ordet til disiplene, f. eks. i Mat. 28, 10. Er det ikke fint å ha en slik Frelser og Herre? Du kan gå frimodig videre i livet. Herren selv er hos deg. Du kan stole på det! Guds ord forkynner det. Som en troende er dette løftet ditt.
Falske kristne som ikke bøyer seg for Gud, eier ikke dette ordet. De har all grunn til å frykte Gud og dommen. Den eneste veien er å vende seg bort fra synd og vranglære og be om nåde og tilgivelse – og tro på det rensende Jesu blod. Hvorfor?
2. Forkynnelse.
Engelen var en forkynner. Guds nye rike begynte med forkynnelse. Og hele tiden har det vært viktig, ja, en krumtapp i religionen. Jesus sendte også ut forkynnere, og det har mange misjonsorganisasjoner også gjort gjennom mange år. Etter reformasjonen ble også forkynnelsen i kirkene et viktig redskap for Gud.
Hvordan skulle ellers budskapet om Guds rike nå ut til mennesker? Det er den måten Gud bruker for å kontakte folket. Slik var det altså julenatten også. Gud sendte en taler til jord.
Engelen bruker ordet evangelisere når han forkynte. Det betyr å bære fram et godt budskap, og han legger til: Det er en stor glede, noe veldig og fullstendig nytt for de fleste. Engelen var evangelist.
3. Glede.
Det er budskapet, og det driver frykten ut. Disse to ting kan ikke bo sammen. Men her er det ikke tale om vanlig menneskelig glede som alle kan ha. Engelen taler om gleden i Gud og hvordan vi får den.
Mange har nok misbrukt dette. Julen er dermed blitt en gledens fest i alminnelighet der jordiske goder er blitt det eneste mange forbinder med jul. Denne verdens juleglede består av mye mat, mange og dyre presanger, særlig til barna. Ikke sjelden er alkohol en ingrediens på julebordet.
Bibelen har mye å si om glede. Det er glede i Gud, i Herren og i Den Hellige Ånd. Når engelen her taler om glede, mener han noe helt spesielt. Det må vi se på nå.
4. Frelse.
Gleden er frelse. En annen gang sa en engel til Josef: Jesus skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat. 1, 21. Dette er selve kjernen i kristendommen. Forstår man ikke det, blir kristendom en religion blant alle andre. Det er da man begynner å diskutere hvilken religion som er best. Det er i utgangspunktet en umulig diskusjon.
Grunnen til frelsens nødvendighet er synden. Alle mennesker er skyldige, og alle behøver den samme frelse. Det er arven fra syndefallet. 1. Mos. 3. Derfor var frelsen for alt folket, sa engelen. Det var ikke et tilbud til folket, blant flere andre. «For alt folket» betyr at alle mennesker må eie denne frelse om det skal gå dem vel i evigheten.
Både du og jeg har syndet og brutt Guds lov og bud. Ingen er gode nok i seg selv for Guds rike. Vi må bli gjort «skikket», som Paulus taler om i Kol. 1, 12. Alle behøver å bli frelst. Og Jesus kjøpte oss fri med sitt eget blod på korset.
Vi må også peke på noe annet englene sang om: Fred på jorden. Noen taler om det som jordisk og politisk fred her i verden. Bibelen taler om noen annet, nemlig fred og glede i Den hellige Ånd, Rom. 14, 17. Slik er det i Guds rike, sier han. Og når vi er rettferdiggjort ved troen, har vi fred med Gud. Der ligger nøkkelen. Eller som B. S. Ingemann sang i 1850:
Englene sang den først for markens hyrder, skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden. Menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født.
5. Et tegn.
Hvordan skulle disiplene finne fram og være sikker på at de hadde funnet det rette? – De fikk et tegn. Gikk de etter det, var de på rett vei. For hyrdene var tegnet et barn og ei krybbe. Det ville være mange barn i senger denne julenatten. Noen var der kanskje sammen med mor og far.
Ei krybbe var noe spesielt. Bare èn hadde et så fattig leie. Alle herberger var fulle av folk, da Josef og Maria nådde fram til Betlehem. Alt var opptatt, det så nesten ut til at de måtte overnatte under et tre. Men Gud hadde gjort ferdig et sted for dem også. Et uthus eller en stall. Når hyrdene fant fram til det, kunne de være trygge for at det var stedet hvor gleden var.
Vårt tegn er noe annet. Skal vi finne fram til sann frelse og religion kan vi ikke stanse ved krybben, selv om den er romantisk og gir gode følelser. Det finnes et annet tegn. Også det er spesielt og uventet for mange.
Korset!
Uten kors ingen frelse og ingen kristendom. For korset var målet for barnet i krybben. Han hadde ikke gjort sin gjerning før han hang der og ropte ut: det er Fullbrakt!
Det er det dype innhold i englesangen.
Korset hører påsken til. Jul og påske henger slik nøye sammen. Får vi ikke det fram i forkynnelsen denne julen, blir det ikke rett. For hva skjedde der?
Vi kan si det kort og enkelt slik: Gud samlet alle synder i hele verden, og dermed alle skyldbrev for alle mennesker, og la alt på Sønnen. Jesus måtte dermed ta ansvaret for all synd i denne verden og dømmes for det som om han hadde gjort alt selv. Allerede i begynnelsen av hans virke, sa Døperen om ham: Der er Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1,29. Mange år senere skrev Peter til vennene: Han som bar våre synder opp på treet, 1. Pet. 2, 24. Og Johannes skrev ennå senere: Jesu, hans Sønns blod, renser oss fra all synd. 1. Joh. 1,7. Det er når du får tro og «se» det, at du opplever gleden i Gud. Engelen julenatt pekte fram mot dette.
Men hvordan blir dette min eiendom, slik at jeg er fri og frelst?
Omvend deg! sier Bibelen. Det betyr et møte Jesus og et nei til synd og ondskap. Og da sier Bibelen at vi skal bekjenne våre synder for Gud – og noen ganger for mennesker som vi har syndet mot. Når vi så får høre evangeliet om Jesu død på korset for vår skyld, tennes et håp i sjelen. Ånden peker på det Bibelen sier om frelsen og ikke på det du selv føler eller har gjort. Du får et nytt trosliv og et nytt hverdagsliv.
Dette er ikke lovisk tale i den mening at vi skal fortjene noe hos Gud. Det nye liv er ikke en lovgjerning. Det er bare en naturlig konsekvens av troen og møtet med Jesus. Det er på linje med Jesu ord til kvinnen som var grepet i hor: Gå bort og synd ikke mer. Joh. 8, 11.
Ved troen på Jesus får du se i Guds ord at synden er sonet og tilgitt hos Gud. Du får se at du er ren og rettferdig og himmelen verdig. Du er på himmelvei på tross av din synd som du fremdeles ser i deg selv og ikke kan glemme. Men det skaper jubel og lovsang: Tenk, jeg er frelst på tross av alt dette. Jeg er samtidig rettferdig og en synder, som de gamle lutheranere sa.
Luther selv sier i en julepreken: «Det sømmer seg for oss mennesker at vi med glede tar imot Ham, som engelen sier: I dag er det født dere en frelser. (…) Den som rett føler og tror dette, han vil kunne tale om hva rett glede er, ja han vil ikke kunne leve lenge for bare glede. (…) Det er umulig at et menneskehjerte ikke skulle bli glad når det tror at vi har en slik Frelser som har forløst oss fra synden, døden og all ulykke.»
Da Maria fikk høre dette julebudskapet, står det at hun tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. Luk. 2, 19. Det skulle vi også gjøre.
Er dette blitt ditt? Nå har du en ny anledning. Kom til din Frelser!
La meg få høre om Jesus,
skriv i mitt hjerte hvert ord.
Syng for meg sangen om Jesus,
herligste sang på vår jord.
Den som for Betlehems hyrder
lød fra det himmelske kor:
Ære skje Gud i det høye!
Født er en Frelser til jord.
Syng for meg sangen om Jesus,
syng den i sjelsdypet inn.
Syng til hvert ord om min Frelser
gjenlyder dypt i mitt sinn!
(Fanny Crosby 1870)
