Fra Bibelsk Tro.Nr. 6 - 2013.
Av Kjell Dahlene.
Jesus fødsel er det store tidsskifte i historien. Guds ord kaller det tidens fylde: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”, Gal 4,4. Inntil denne dag hadde Herren fylt tiden med sine gjerninger, med sitt ord og sine løfter. (Heb 1,1).
Et av de store kriterier på sannheten i Guds ord, er Bibelens profetier. Vi skal vite at Israels Gud åpenbarer hemmeligheter som ikke noe menneske har kjennskap til. ”Spør meg om de kommende ting”, sier han.(Jes 45,11). Gud er den som kjenner alt, og slik presenterer han seg:
”Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.” (Jes 46,9-10)
Profetiene er et stort område i Guds ord, men i denne sammenheng vil vi løfte fram noen av profetiene om Jesu fødsel. Allerede før Adam og Eva ble vist bort fra Edens hage, fikk de med seg en profeti.
”Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.” (1 Mos 3,15)
Frelsen skulle bli virkeliggjort i denne vår verden, men den sier det mer konkret. Det skulle ikke bare være et avkom fra kvinnen, men dette avkommet skulle være et menneske.
Et menneske
Himmelens Gud har uante ressurser. Rundt ham er himmelske vesener, engler, kjeruber og serafer. Det tales som den himmelske hær. Dette er mektige saker, men det var ikke ved dem fallet skulle gjennomrettes, men ved et menneske som kalte seg selv menneskesønnen.
”For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! ‑ og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg?” (Heb 1,5)
En mann
Vi trenger å understreke dette i dag da mange vil gjøre Gud til en kvinne.
Det var en mann som skulle tre inn i slekten som den som skulle ta ansvaret for fallets fryktelige konsekvenser. Messiastegnet understreker hva slags barn som skulle fødes inn i vår verden.
”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel”. (Jes 7,14)
Dette blir gjentatt gang etter gang i de profetier om Messias som Herren gir gjennom sine profeter.
”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” (Jes 9,6)
”Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.” (Jes 53,2)
Mannen skulle ikke ha en jordisk far
På et vesentlig punkt bryter det lovede barn det normale i menneskelivet. Han er ikke det biologiske produkt av en mann og en kvinne.
Kvinnen, Maria, som ble utvalgt til å føde ham, hadde ikke vært sammen med noen mann. Men Gud selv ved Den Hellige Ånd grep inn i hennes morsliv. Det var forutsagt av Jesaja omkring 700 år før det skjedde.
”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.” (Jes 7,14)
Navnet Immanuel betyr Gud med oss. Og intet understreker det sterkere enn ved at han trer inn i jomfruen, den unge kvinnens liv og lar seg selv føde inn i slekten på denne måte.
Når noen sier at det hebraiske ordet alma også kan oversettes med ung kvinne så skal vi ha i mente at Den Hellige Ånd i Skriften selv har tolket det for oss, og de gamle rabbinere forsto det som jomfru. Skriften er i alle tilfelle klar.
”Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.” (Mat 1,18)
”Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg.” (Luk 1,34-35)
Mannen som skulle fødes var Gud
Den utvalgte til å gi frelse til en fallen slekt, var ikke bare et utvalgt og enestående menneske. Fallet var så dypt at intet menneske hadde evne til å løse fra syndens og dødens lenker og makt. Bare Gud selv kunne befri oss fra den fordømmelse som hvilte over slekten.
Dette kommer tydelig fram i navnet som skulle prege hans person, Immanuel. ”Gud med oss”. (Jes 7,14).
Hva innebar dette profetiske navn? Skriften fyller det selv med innhold. Navnet i Skriften karakteriserer personen og profeten utdyper det ved å si:
”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” (Jes 9,6)
Som sønn var han naturlig menneskelig. Som Guds Sønn var han av himmelen. Det var hva døperen Johannes fikk åpenbart ved Den Hellige Ånd.
”Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle.” (Joh 3,31)
Profetien om Kristus innebærer at han er helt og fullt menneske og helt og fullt Gud av evighet. Det er det som gjør at vi bekjenner: Kristus er sann Gud og sant menneske.
Oppfyllelsen av profetien er tydelig og klart knyttet til Jesus som sann Gud. Skriftens vitnesbyrd feier all tvil til side.
”Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.” (Rom 9,5)
Ta gjerne tid til å lese Joh 1,1, Fil 2,5-6, Kol 1,15-16, 1 Tim 3,16, Heb 1,1-3, 1 Joh 5,20.
Hvor kommer denne Sønnen fra?
Denne sønnen som løftene taler om er knyttet til et bestemt folk, et bestemt folk og et bestemt kongedømme. Gud gjør det profetiske ord veldig bestemt. Derfor sier også Jesus slik at ingen skal være i tvil: ”for frelsen kommer fra jødene”. (Joh 4,22)
Sønnen ville komme fra Israel, fra Juda, fra David.
Når det heter hos profeten oss så refererer dette til Israels folk. Det var i dette folk som Herren hadde utvalgt at han steg inn i vår verden.
”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt”. (Jes 9,6)
Dette betyr at Israels folk frimodig kunne rose seg av at Guds Messias hadde komme til dem og kommet fra dem.
”De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen”. (Rom 9,4-5 Jf. Joh 1,11)
Sønnen skulle komme fra Juda stamme. Allerede Jakob så dette i et profetisk syn.
”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.” (1 Mos 49,10)
Jesu historiske bakgrunn viser oppfyllelsen av det i Mat 1,3flg. Og hebreerbrevets forfatter stadfester det:
”For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda…” (Heb 7,14)
I Juda stamme skulle han fødes i Davids hus. David fikk rike profetier om at hans kongedømme skulle stå fast til evig tid. Kristus stadfester og viderefører dette kongerike.
”Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunnfestet til evig tid.” (2 Sam 7,16)
Natan profeter om Davidssønnen og den velsignelse han skal være bærer av.
”Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke la min miskunn vike fra ham, slik som jeg lot den vike fra ham som var før deg”. (1 Krøn 17,13)
Maria og Josef som ble betrodd Messias – Jesus Kristus var av Davids ætt. (Luk 2,4).
Dette profetiske budskap bærer Paulus videre:
”…det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt,” (Rom 1,2-3 Jf. Heb 1,5;7,10).
Stedet Sønnen skulle fødes
Fødestedet til Sønnen var pekt ut av profetene ved Den Hellige Ånds inspirasjon.
”Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.” (Mika 5,1-2)
De skriftlærde på Jesu tid var samstemte i tolkingen av dette ordet. Messias skulle bli født i Betlehem.
”Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.” (Mat 2,4-6)
Og det var nettopp i Betlehem Jesus ble født.
”Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.” (Luk 2,4-6)
Sønnen skulle bli konge
Profeten Natan profeterer om den kommende konge i 2 Sam 7,4-17. Og profeten Jesajas stadfester dette i et profetisk utsagn:
”Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.” (Jes 9,7)
Kristus er konge, men ikke et kongedømme på denne verdens vis. Men som vi synger: ”Konge er du visst, Herre Jesus Krist.”
Engelen Gabriels budskap til Maria setter dette på den rette plass:
”Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.” (Luk 1,32-33)
Profetiene var klare, men likevel hemmelighetsfulle
De forutsier jomfrufødselen, men ikke Marias navn. De forteller om stedet Betlehem, men ikke når. ”Av tørr jord” er dunkelt, men sees i lys av oppfyllelsen. Det hemmelighetsfulle skulle holde folket i forventning og skjule viktige ting for Satan og Guds rikes fiender.
Men det er en del profetier om Jesu fødsel og gjerning som vi ser i lys av oppfyllelsen. Nasaret er ikke omtalt i GT, men likevel er det profetier om det. Byen Jesus hadde tilhørighet til, lå i Sebulons og over dette landområdet, var det profetier.
”Men det skal ikke alltid være mørke i det land hvor det nå er trengsel. Tidligere førte Herren vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i framtiden skal han føre ære over det ‑ over veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea.” (Jes 9,1 Se Mat 4,13-16)
Vi ser Guds finger i ledelsen av hvert skritt i åpenbarings-historien. Det var nettopp i Nasaret Jesus, verdens lys, skulle starte sin gjerning. Gud visste om det som ingen andre tenkte på.
Det tales noen gåtefulle ord om at Sønnen skulle kalles fra Egypt. Hvordan kunne det harmonere? Jo, oppfyllelsen gir oss svaret.
”Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn.” (Hos 11,1)
”Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.” (Mat 2,15)
Jesus Kristus oppfylte Israels historie i seg selv og stadfestet måten Herren førte folket sitt på gjennom forskjellige epoker.
Nærværende profetier om Sønnen
Noen av profetiene om Sønnen lå svært nær Jesu fødsel. Det gjelder budskapet englene ga til hyrdene og de opplevde at det var sant (Luk 2,11-12).
De fant ham i en krybbe etter deres ord (Luk 2,16).
Profeti om at vismennene var i fare (Mat 2,12).
Profetisk budskap om å dra til Egypt og redde Jesus-barnet (Mat 2,13).
Profetisk meddelelse om at Herodes var død (Mat 2,19-20).
Simeon talte profetiske ord om Jesus i tempelet. Ord som gikk i oppfyllelse (Luk 2,25-35).
Det profetiske ord har vi lært å kjenne som pålitelig.
”for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i.” (Luk 1,4).
