Fra Jansandvik.blogspot.no/8. maj 2015.
Av Jan Sandvik.
Tro og dåp, hvordan skal det forstås i Bibelen? Dåp. Nattverd og mye annet i Bibelen er vanskelig å gripe med forstanden, derfor er Kistenheten splittet i mange teologiske retninger.
Vi forstår stykkevis, sier Paulus (1Kor 13:9) Dåpen er en sak, som deler Kistenheten i to, også ofte innad i familiene. så her må vi respektere hverandres forskjellige syn og ståsted. (Jeg har sans for Det Norske Misjonsforbund, som lever godt med å ha to forskjellige dåpssyn)
Jeg hadde passert 30 år, da jeg ble en Kristen i en møteaksjon i en liten by på Østlandet. Pinsevenner og Lutheranere deltok i møteaksjonen, og i tiden etterpå gikk jeg på møter i forskjellige menigheter, mye i Pinsemenigheter, men også i Lutherske. Og dåpen ble en kilde til mye anfektelse og vanskeligheter i min første tid som Kristen.
Når jeg snakket med Pinseforstandere viste de til bestemte Bibelord, og Lutherske forkynnere viste til andre Bibelsteder. Av og til tenkte jeg på å døpe meg for sikkerhetsskyld. Men det var lite tilfredsstillende å ikke ha noen visshet og overbevisning ut fra Guds Ord. Jeg følte, at Bibelen måtte kunne gi svar.
I mange Pinsemenigheter var det en sterk dåpsforkynnelse, som forkynte den ”Bibelske vei”. På de Lutherske bedehusene derimot var dåpen et ikke-tema. Den er overlatt til Den Norske kirke, og skal en ha en Bibeltime om dåpen på bedehuset, blir det sendt bud på en teolog.
Hos de teologene, vi har i dag, får vi da ofte forkynt både dåpsautomatikk og dåpsnåde. For å klargjøre dette litt: Jeg hørte på en Katolsk Pater, som ble spurt, om han alltid hadde vært en Kristen. Nei, sa han. Jeg ble døpt til å være en Kristen. Og denne forståelsen finner en også i store deler av Den Norske kirke i dag.
Når det gjelder ”troendes dåp”, så er den basert på en bokstavelig forståelse av Mark 16:16, at tro kommer foran dåp. Men vi bør vel se på alt Guds Ord om dåpen, og ikke bare noen utvalgte vers, og da blir det straks litt vanskeligere.
Jeg strevde som sagt svært med dåpen i denne første tiden. Jeg snakket med mange, som talte sterkt om den rette orden, når det gjelder tro og dåp, og som framstilte dåpshandlingen som en god samvittighetspakt med Gud (1 Pet 3:21).
Nå kan det jo ikke være dåpshandlingen i seg selv, som gir oss den gode samvittighet. Det må jo være Jesu død og oppstandelse. En Eldstebror i en Pinsemenighet fortalte meg, at som barnedøpt var jeg ikke døpt! Jeg spurte da: Blir ingen barnedøpte frelst. Han tenkte seg lenge om, så sier han: Jo, på grunn av Guds store nåde, tror jeg, at de blir frelst. Men det er nå Guds store nåde som også frelser Pinsevenner.
I Kol 2:11-12 står det, at den gamle Pakts omskjærelse er motstykket til dåpen i den nye Pakt, og denne omskjærelsen skjer, når gutten er åtte dager gammel. Men en Pinseforstander fortalte meg, at det var ikke omskjærelsen, som var dåpens motstykke i den gamle Pakt (Kol 2:11-12), men Jødenes Bar Mitzva??
Det, som brakte meg ut av forvirringen, var en liten artikkel om dåpen av dr. Einar Lundby, som handlet om forholdet mellom tro og dåp. I Rom 9:4 står det om folket i den gamle Pakt, som eide barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Ved omskjærelsen var de gjort til Guds Eiendomsfolk, men likevel eide de dette bare i tro.
I 1 Mosebok 17:10-12 og også i ApG 7:8 leser vi om omskjærelsens Pakt, som ble utført på den åttende dag etter fødselen. I Rom 4 kan vi lese mer om forholdet mellom tro og omskjærelse. En ble frelst ved tro også i den gamle Pakt. Guds forhold til menneskene er ordnet i rettslige Pakter. I Heb 9:15-17 står det, at Jesus er mellommann for en ny Pakt/Testamente. Denne Pakt ble opprettet før Verdens grunnvoll ble lagt, men først ved Jesu død ble den rettskraftig.
Et Testamente blir rettsgyldig først ved døden. Jesu Testamente har alle mennesker som adressat. Han døde for alle, for å kjøpe oss fri fra arven fra Adam, og vil gi oss del med seg i sin arv. I Misjons-/Dåpsbefalingen pålegger Jesus sine Apostler å gjøre Testamentet kjent for alle. Arvingene må få høre om arven og innlemmes i den.
Og Gud ikke bare forkynner, men rekker oss også Testamentet og innlemmer oss i Pakten gjennom et ytre tegn. Slik også ved Pakten med Abraham. Omskjærelsen var Pakts-tegnet, tegnet på at en fikk tilsagt Abrahams løfter.
Slik også med dåpen. Dåpen er den nye Pakts omskjærelse (Kol 2:11f). Det vil si tegnet på den nye Pakt, et personlig tilsagn fra Gud om, at den døpte skal ha del med Jesus i Hans død og oppstandelse og få være Guds arving og Kristi medarving.
I ApG. 8:13 leser vi om en mann i Samaria, som heter Simon. Det står, at han tok ved troen og ble døpt, men lenger ute i kapittelet ser vi at han var ikke frelst. Den tro, han hadde var en forstandsmessig tro, som ikke frelser.
En forstandsmessig tro kan en godt bli døpt på som voksen, uten å være gjenfødt. Hva er en frelsende tro? En frelsende tro har vi ikke uten Den Hellige Ånd (Rom 8:9). Men har vi Den Hellige Ånd, pantet på vår arv (Ef 1:14), da har vi den tro, som trengs, om vi er gamle, senile, eller barn.
Døperen Johannes hadde Guds Ånd fra mors liv av. (Luk 1:15). Hva så med dåp av barn? Er dette nevnt i Bibelen? Det står nokså klart i ApG 2:38-39: "Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn."
Det Greske ordet for barn, som er brukt her er ”teknois”. Det betyr ikke etterkommere, som Pinsevenner og Baptister mener, men små barn. Det samme ordet er brukt om små barn andre steder i Bibelen f.eks i Matt. 7:11. I tillegg leser vi om en dåpspraksis i den første Kristne tid, der hele familier, alle familie-medlemmene ble døpt ApG 16:15 og 16:33.
Hva så med frelse i selve dåpshandlinge?. Jeg tror ikke på noen dåps-automatikk, heller ikke på Metodisters og Pinsevenners frelseslære, at alle barn er automatisk frelst. (Metodistene og Pinsevennene har forskjellig dåpspraksis ut fra denne læren).
Skulle gjerne sett, at Bibelen sier noe i den retning, men det gjør den ikke. Jeg tror slik, det står i 1 Tim 4:5 at alle ting blir helliget ved Guds Ord og bønn, også våre barn. Vi får bære våre barn til Jesus i bønn og tro (som den lamme, som ble båret til Jesus av sine venner, da Jesus så deres tro - Matt 9:2)
Kirkehistorien støtter også barnedåpen. Kirkefaderen Irineus som var en tredjegenerasjons Kristen, han var disippel av biskop Polykarp, som led martyrdøden, da han var 80 år, og Polykarp var igjen disippel av Apostelen Johannes, som bodde i Efesus på sine gamle dager.
Irineus har skrevet mye, som er bevart. Han skriver om gjenfødelse, han skriver, at alle mennesker trenger gjenfødelse, også det spede barn. Alle disse Oldtidens kirker hadde barnedåp. Troendedåps forkynnelsen oppsto i Tyskland og Nederland første gang på 1100 - 1200 tallet.
Disse Baptisten var en Kristen vekkelsesbevegelse, som ble sterkt forfulgt av den Katolske kirken. Til slutt må jeg bekjenne, at også min kunnskap om disse ting er stykkevis og ufullkommen, men likevel sterkt overbevist om barnedåpens Bibelske grunnvoll.
Matt 28:19-20: "idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere."
