Fra Ordetogisrael.no/
Mai 2012.
Av Dagfinn Nese.
I Bibelen møter vi en usminket fremstilling av det utvalgte folks historie. Kallet var høyt og privilegiene mange. Oppgaven var stor: «I deg skal alle jordens slekter velsignes.” 1 Mos 12:3
Vi møter Gudsfrykt, lovsang og tilbedelse. Men vi møter også frafall, opprør og lunkenhet. Så kommer tider med vekkelse, omvendelse og fornyelse. Slik blir lsraels usminkede historie sammen med sin Gud noe dagens kristne kan kjenne seg selv igjen i, lære av og hente trøst i. I Romerbrevet 11:29 leser vi: «For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.”
For mange kristne har nettopp dette bibelord fått skape troen på ny nåde etter fall og svik i liv og tjeneste. En har blitt fornyet og nådens horisont steg opp med håp og frimodighet.
Det er berettiget rikdom at vi kan få lese dette bibelord inn i vårt personlige Gudsliv! Men vi må ikke glemme dets sammenheng. Der ser vi at det er knyttet til det utvalgte folket, deres historie og fremtid. Verset forsterker det som hele Rom 11 taler om, nemlig at Israel ikke er forkastet.
At jødene tross verdensvid adspredelse og mange vanskelige kår fortsatt består som folk, tror vi er fordi Gud ikke angrer sine nådegaver og sitt kall. At en jødisk nasjon gjenopprettes i landet de fikk ved sin skapelse, tror vi er fordi Gud ikke angrer sine nådegaver og sitt kal til dette folket! Det er etter at Jesus ble korsfestet, etter at mange Jesustroende jøder hadde fått smake forfølgelse av sine egne landsmenn, at dette ordet bliver skrevet. Dette til tross; folkets nådegave og kall bestod fortsatt. Da gjør de det også nå i vår egen tid!
At Gud ikke angrer sine nådegaver og sitt kall, legger et perspektiv over Israel og det jødiske folket som burde gi dem almenkristen interesse og aktelse! At mennesker som ikke kjenner Bibelen, kan spotte og opptre ondsinnet overfor Israels folk og land, er selvfølgelig trist, men av kristne skulle en ha grunn til å forvente noe helt annet! Der burde vi se mennesker som stod opp for Israel og det jødiske folk med en bibelsk ryggrad. Det trenger de som aldri før, både i våre nordiske land og i et globalt perspektiv! Felles med det jødiske folket og nasjonen har den enkelte troende behov for at Gud er en Gud som ikke angrer sine nådegaver og sitt kall! Slik er Gud. Det gir håp for fremtiden.