Fra Lov&Evangelium.Nr. 9 - 2013.
«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» Mat 24:35.
Dette verset sier oss noe om hva vi har i vente. Himmel og jord skal forgå! Denne skapte verden – den synlige himmel og denne jord – skal en dag bli borte og ikke mere være til. Det høres umulig ut, men for Gud er alt mulig.
Når himmel og jord forgår, er det noe som fremdeles består. Det er Guds ord – Bibelen. Det står i Sal 119:89: «Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen».
Hva gjør du med Guds ord som aldri forgår? De fleste menneskene bryr seg ikke om det. De lever som om Gud ikke er til. Mange tror at Gud ikke eksisterer. Men det er bare dårene som hevder det, sier Bibelen, og de er uten unnskyldning: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud» (Sal 14:1).
Guds ord sier videre: «Det som en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning» (Rom 1:19-20).
Skaperverket vitner
Skaperverket forteller oss at det er en Gud. Det er umulig at denne skapte verden kan ha blitt til ved et stort smell – et «big bang» – og en utvikling. Når noe eksploderer blir det alltid stor ødeleggelse. Å tro da at denne verden er blitt til slik, er en dåres tale. Det strider mot all erfaring og sunn fornuft.
Jorden har perfekt avstand til solen. Hadde den vært kortere, ville jorden vært tørr som månen. Hadde avstanden vært større, ville det vært is over alt. Vitenskapen kaller skaperverket for «det fullkomne skaperverket».
Guds Ord sier: «All jorden er full av Guds herlighet» (Jes 6:3). Se de flotte blomstene, fuglene, dyrene, trærne, buskene, fjellene, dalene og fjordene, solen og skyene, regnet som vanner jorden, og grøden som gror! Se på menneskene! De er skapt i Guds bilde, og er noe langt mer enn dyrene. Dette forteller oss at det er en Gud. Det viser oss hans evige kraft og hans guddom- melighet. Jo, ved tro skjønner vi at verden er blitt til ved Gud (Heb 11:3).
Du må ikke gjøre som dåren og tro at Gud ikke finnes. Vel er det mye vi ikke forstår, men også det forteller oss at Gud er mye større enn oss. Han sier oss i sitt ord: «Mine tanker er ikke deres tanker, og mine veier er ikke deres veier» (Jes 55:8). Om vi ikke forstår Gud, må vi ikke tenke som dåren. Han tar alltid feil og blir til «spott og spe».
Gud finnes! Da er det viktig for oss å bli kjent med ham og få vite hvorledes han er.
Israels histore vitner
Denne Gud, himmelens og jordens skaper, har åpenbart seg for oss ved Abraham og Israelsfolket.
Det er ingen på jorden som har en slik historie som Israels folk, der Gud har utvalgt én mann, Abraham, og gjennom hans folk åpenbart seg til frelse, slik som Det gamle testamente forteller oss. Vi hører om Israelsfolket i Egypt, om Moses, Farao, de ti plagene, offerlammet, utgangen av Egypt, veien gjennom Rødehavet, mannaen fra himmelen, ildstøtten om natten, skystøtten til vern om dagen m.m. Dette er noe av Israelsfolkets historie.
Andre folk var vitne til dette, og de fortalte det videre. Ryktet om Israels veldige Gud gikk foran jødene, som «ild i tørt gress».
I Josvas bok (2:9-11) hører vi at ryktet om Israels veldige Gud hadde nådd Jeriko. Da sa skjøgen Rahab: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere. Alle som bor i landet forgår av frykt for dere. For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og vi har hørt hva dere gjorde med begge amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann. Da vi hørte det, ble vårt hjerte fullt av angst, og nå er det ingen som våger å møte dere. For Herren deres Gud, han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede».
Israels historie viser at den Gud som har åpenbart seg for Israel, er Gud for alle folkeslag. Avgudene er menneskeskapte figurer eller ismer som kun er tomhet. De makter ikke å hjelpe noen. Rahab skjønte det. Hun handlet derfor etter sin overbevisning, tok imot speiderne og berget livet sammen med sin nærmeste familie, mens de andre i Jeriko gikk under.
Til sitt utvalgte folk sier Gud: «Du har fått se alt dette, for at du skal vite at Herren, han er Gud, og ingen uten ham alene» (5Mos 4:35).
Gud utvalgte Abraham, for at løftet om kvinnens ætt (Jesus), som han lovet Adam og Eva, skulle komme gjennom Abrahams slekt. Folkene skulle vende seg til Israels Gud og få del i den samme velsignelse som Abraham fikk del i – den fullkomne frelse i Jesus Kristus.
Israel er et åpenbaringsfolk. Gjennom dem får vi vite hvordan Gud er. Mye av det er over tid blitt skrevet ned i bøker. Dette er så samlet til én bok – Bibelen. Nå kan alle lære himmelens og jordens Gud å kjenne.
Som Gud handlet med Israel, slik handler han med alle. Da Israel forkastet Guds åpenbaring – Guds ord – ble de selv forkastet av Gud. Gud ble imot dem, og etter en tid gikk det dem galt. De forkastet nemlig det eneste som kunne frelse dem.
Da Israel omvendte seg til Herren, vendte om fra sin ondskap, bekjente sine synder og ba om nåde, forbarmet Gud seg over dem til frelse.
Guds ord vitner
Bibelen lærer oss hvordan Gud er: Han er hellig, han tåler ikke synd og straffer synderen, for syndens lønn er evig fortapelse. Guds Ord forteller oss også om hans store kjærlighet til oss, at han gav sin Sønn til soning for våre synder, at hver den som vender om fra sin ondskap og tror på Jesus, får uforskyldt del i Jesu rettferdighet og blir Guds barn.
Dessuten sier Guds ord oss hvordan vi skal leve rett overfor Gud og oss mennesker i mellom. Ordet forteller også at himmel og jord skal forgå. Det skal bli en ny himmel og en ny jord, uten synd.
Guds ord skal aldri forgå. Det består i all evighet. Jesus sa til Marta: «Ett er nødvendig» (Luk10:42). Det var å sette seg ned ved Jesu føtter og høre Ordet om ham.
Videre sier Guds ord: «Bli du i det som du har lært (fra Bibelen), og som du er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus» (2Tim 3:14-15).
Vi har fått Guds Ord. Leser du det? Gjemmer du det i ditt hjerte? Enten lever du etter det og det blir deg til frelse fra syndens skyld og dens makt over deg, eller så forkaster du det til din undergang, til evig fortapelse.
Jesus sa: «Mine ord skal ingenlunde forgå». Guds ord er gyldig fra evighet og til evighet. Tenk å være så heldig å ha Guds evige ord her i tiden, kunne lese om Gud og bli kjent med ham – han som er himmelens og jordens skaper! Da kan du bli frelst fra den kommende dom og gå inn i det fullkomne Guds rike. «Den som tror, skal ikke bli til skamme», sier Skriften.
Hvor forferdelig det må bli for dem som forkaster Guds ord – når de selv må stå til ansvar for sine liv overfor en tre ganger hellig Gud – å vite at jeg hadde Guds ord, men forkastet det! Jeg ville ikke omvende meg.
I fortapelsen skal de skjære tenner og gråte i en evighet over en slik dårskap. Men da er det for sent. Da er nådetiden slutt. Guds rettferdige dom har rammet dem. Da erfares det som Skriften sier: «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender» (Heb 10:31).
Ennå ropes det fra Guds Ord: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær» (Jes 55:6). Vend om fra synden! Vend deg til Jesus, så skal du bli vis til frelse ved troen på ham!
Det gjelder himmel eller fortapelse for oss. Hvor skal du tilbringe evigheten?
Kom før det er for sent!
